EUs legemiddelkontor: Også blodpropp-risiko med Johnson & Johnson vaksinen

Men de aner ikke hvorfor disse bivirkningene oppstår.

De første dosene av Johnson & Johnson vaksinene ankom Norge nå i april, men er ennå ikke tatt i bruk. For av drøyt syv millioner doser som er satt i USA, er det oppdaget åtte tilfeller av sjelden og alvorlig blodpropp.

Alle de åtte var under 60 år, de fleste var kvinner og én av dem døde.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har undersøkt om dette har en sammenheng med vaksinen, og konkluderer nå med:

• De finner en mulig link mellom Johnson & Johnson-vaksinen, sjelden blodpropp og et lavt antall blodplater.
• De understreker likevel at nytten ved å bruke vaksinen fortsatt er større enn risikoen det medfører.

– Dette minner veldig mye om det som skjedde med AstraZeneca, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Han understreker at det er svært sjeldne bivirkninger.

– De slår også fast at nytten er større enn risikoen. Så vaksinen forblir godkjent i hele Europa, også i Norge, sier Madsen.

Nå er spørsmålet om den norske regjeringen vil ta vaksinen i bruk i Norge. Og ikke minst hvorfor disse bivirkningene oppstår.

Opp til regjeringen – og FHI

Etter EMA fant en blodpropp-sammenheng med AstraZeneca-vaksinen, var FHIs anbefaling å skrote den vaksinen i Norge. Fordi de mente at her i Norge, med lav smitte og de eldste gruppene vaksinert, så var ikke nytten av å bruke vaksinen høy nok.

FHI sier de skal samle all kunnskap og gi sitt råd til regjeringen. VG har også vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, som foreløpig ikke kan kommentere på hva dette har å si for Norge.

– Vi vil også studere flere erfaringer fra USA og Sør-Afrika der denne vaksinen har vært benytte mye, skriver FHI-overlege Preben Aavitsland i en e-post til VG.

Aner ikke hvorfor det skjer

Vaksinene fra Johnson & Johnson og AstraZeneca er laget med samme type vaksineteknologi, og er såkalte virusvektorvaksiner.

Derfor er det stilt spørsmål om det er der problemet ligger. Men vaksinene er forskjellige.

Johnson & Johnson er laget med et annet forkjølelsesvirus og en annen form på spike-proteinet. Også den russiske Sputnik-vaksinen er en virusvektorvaksine som bruker forkjølelsesvirus.

– Vi har ganske god oversikt over hva som skjer når reaksjonen først starter. Da klumper blodplatene seg sammen, danner blodpropper, og så kan det senere bli blødninger. Det er store likheter i sykdomsbildet på AstraZeneca og Johnson & Johnson, sier Madsen.

– Hva som direkte utløser disse voldsomme reaksjonene, er usikkert, sier Madsen i Legemiddelverket.

EMA understreker at de ikke har klart å identifisere noen spesifikke risikofaktorer for bivirkningene. Altså kan de ikke slå fast at risikoen for å få disse sjeldne bivirkningene er større om du er ung, gammel, kvinne eller mann, for eksempel.

– Kan dere gå gjennom noen av teoriene til hvorfor dette skjer, hva som forårsaker denne immunreaksjonen og hvor problemet ligger? spør VG på en pressekonferanse med EMA.

– Jeg skulle ønske jeg kunne det, svarer Sabine Straus, som leder EMAs sikkerhetskomité.

Hun sier – som Madsen – at de har en sannsynlig forklaring på hva som skjer når problemet oppstår. Og at det er nyttig for å gi råd om behandling.

– Vi vet ennå ikke hva som er den faktiske årsaken til at dette skjer. Det hadde vært veldig nyttig å på forhånd vite om det kan være en arvelig tilstand eller noe annet i blodårene, sier Straus.

Kan bety forsinkelser i Norge – men ikke så store

I Norge var nyheten om sjeldne blodpropp-tilfeller blant Johnson & Johnson-vaksinerte en særdeles dårlig nyhet for dem mellom 18 til 45 år. For det kunne bety en forsinkelse på vaksineringen med hele syv uker.

Men så kom det en gladnyhet fra Pfizer: To millioner ekstra doser i sommer, nok til å vaksinere én million nordmenn. Dermed anslår FHI at forsinkelsen bare blir på noen uker hvis Johnson & Johnson-vaksinen ikke tas i bruk i Norge.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at Sputnik-vaksinen bruker sjimpansevirus. Det stemmer ikke. Det riktige er at det benyttes forkjølelsesvirus (adenovirus), Ad26 og Ad5. Feilen ble rettet 20. april klokken 20.23.