Rentevåpenet er brukt opp, og gjelden er skyhøy. IMF spår tredobling i statlige underskudd i år.

Budskapet er både dystert og oppløftende i rapporten Fiscal Monitor fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Bulgarske Kristalina Georgieva er toppsjef i IMF. Hun har regnet sammen landens mottiltak når koronastengingen rammer verdensøkonomien.

Brendan Smialowski, AFP
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:

Koronakrisen gjør at offentlig sektor synker enda dypere ned i gjeld. Renteutgiftene tar en stadig større andel av skatteinntektene. I 2020 blir skattene kuttet og utgiftene økt mye mer enn i finanskrisens verste år.

Budskapet i IMF-rapporten Fiscal Monitor er både dystert og oppløftende: Dystert fordi det forteller om alvoret i den økonomiske krisen. Oppløftende fordi den viser handlekraften i den økonomiske politikken.

Rapporten ble lagt frem onsdag under IMFs virtuelle vårmøte i Washington.

IMF anslår at regjeringenes tiltak mot koronakrisen i alt har en ramme på rundt 8000 milliarder dollar (85.000 milliarder kroner). Det tilsvarer drøyt åtte oljefond.

Resultatet er kraftig økning i offentlige underskudd og offentlig gjeldsbyrde.



Rentene spiser mer av statsbudsjettet

Rapporten vever sammen utviklingen de siste årene med den kraftige økningen i offentlige pengebruk under krisen:

  • Sentralbankenes renter har lenge vært svært lave. Det er ikke mer igjen å kutte. Derfor må økt statlig pengebruk og skattekutt dra lasset gjennom koronakrisen.
  • I de rike landene har offentlig sektors bruttogjeld holdt seg stabil rundt 105 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) det siste tiåret. I år stiger andelen til over 120 prosent.
  • Rentebetalingen har de siste årene tatt en stadig større andel av skatteinntektene. I år blir det enda mer. I lavinntektslandene regner IMF med at hver tredje skattekrone i år vil gå med til å betale renter.

Store land satser mer enn Norge

IMFs rapport viser at Tyskland og Italia suverent topper den økonomiske satsingen mot koronaepidemien. Tiltakene har en samlet ramme som tilsvarer omtrent en tredjedel av økonomiens størrelse.

Overført til Fastlands-Norge tilsvarer det en satsing med rundt 1000 milliarder kroner, eller mer enn dobbelt så mye som den samlede rammen for den norske regjeringens tiltak.

Men tiltakene i Italia og Tyskland dreier seg nesten bare om låneordninger, innskutt egenkapital og garantier. Dette vil i første omgang ikke bli regnet som utgifter på statsbudsjettet, men flytting av statens penger fra én plassering til en annen.

Først når utlånte penger blir ansett som tapt og statsgarantiene må innfris, blir de regnet som utgifter.

USA og Japan skiller seg også ut med at en høy andel av den samlede rammen ligger på statsbudsjettet.

IMF anslår at brutto offentlig gjeld i år vil stige 10–20 prosentenheter i Japan, USA og de største europeiske landene, regnet som andel av BNP.

Norge med 450 mrd. i tiltak

Også i Norge er det satt i verk omfattende økonomiske mottiltak fra regjeringen:

  • Tiltak på statsbudsjettet for 201 milliarder kroner i skattelettelser og økte utgifter.
  • Skatteinnbetalinger for 125 milliarder kroner er forskjøvet slik at folk og bedrifter får mer å rutte med de nærmeste ukene og månedene.
  • To garanti– og låneordninger for bedrifter på i alt 100 milliarder kroner.
  • Rentekutt som netto gir netto 33 milliarder kroner mer å rutte med for bedrifter og familier.

Disse tallene gir en samlet ramme på rundt 450 milliarder kroner. Det tilsvarer 15 prosent av produksjonen i Fastlands-Norge i fjor.

Les også

Sanner kan verne Oljefondet mot koronasmitte. Det vil han ikke.

Norges Bank med lite krutt

IMFs påpekning av rentekuttenes begrensede rolle gjelder også for Norge. Norges Bank kuttet styringsrenten med 1,25 prosentenheter i mars. Men med en rente på 0,25 prosent er det bare ett kutt igjen ned til null.

I finanskrisen for drøyt ti år siden hadde Norges Bank mer krutt på lager fordi styringsrenten var mye høyere da krisen kon. Den ble kuttet med solide 4,50 prosentenheter fra oktober 2008 til juni 2009.

Tirsdag kom IMF med nye prognoser som fortalte at koronakrisen gir en brattere økonomisk nedtur enn i finanskrisen. Likevel er rentekuttene mye mindre nå. Det er ikke mer igjen å kutte.

Vil ha mer progressive skatter

Onsdag kom også Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) med en rapport om offentlige utgifter i koronatiden.

Organisasjonen mener koronakrisen bør starte en debatt om vidtrekkende skattereformer. Debatten bør inkludere det OECD kaller «solidaritetsskatter», skatt på klimautslipp og sterkere progressivitet i skattesystemet. Det siste betyr at høye inntekter betaler en større andel i skatt enn lave inntekter.

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Koronaviruset
  3. IMF
  4. Økonomisk politikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Koronaregning hittil: 241 mrd.

  2. Frykter at staten overvurderer skatteinntekter: – Anslagene ser litt optimistiske ut

  3. Prisen på statens coronatiltak bikker 200 milliarder

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    EU skal låne 8000 milliarder fra Europas pensjonister. Renten er null.

  6. – Viser bare hvor dramatisk dette har blitt