Skyhøye forventninger til ESB-pakke:– Klart rom for skuffelse
Både rentekutt og verdipapirkjøp står på agendaen før Draghis nest siste rentemøte torsdag. Økonomer frykter det er duket for skuffelse – det kan ende med børsfall og eurostyrking.
Svakere økonomisk vekst, handelskrig, brexit-frykt og en inflasjon som har bitt seg fast godt under målet, fører trolig til at Den europeiske sentralbanken åpner en omfattende støttepakke på torsdag. Men det blir tøft å tilfredsstille markedet.
Det er bred forventning om et rentekutt på minst 10 basispunkter, til en ny bunnrekord på minus 0,50 prosent.
I tillegg tror de fleste at sentralbanken vil gjenstarte støttekjøpene av rentepapirer (kvantitative lettelser), og gi klar beskjed om at rentene forblir lave fremover.
Tror på skuffelse
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets tror markedet lett kan bli skuffet torsdag.
– Økonomien i Europa faller ikke fra hverandre, og med mindre handelskrigen skulle skjære seg helt, så er det ikke lett å se at man skulle ha behov for en ultraekspansiv pengepolitikk akkurat nå, selv om det kan bli behov for det senere, sier han til E24.
Sjeføkonomen påpeker at arbeidsledigheten i Europa er lav og at investeringstrenden er positiv.
– Selv om det går dårlig i industrien i Tyskland, er det ikke sånn at det brenner på alle dasser, og tjenestesektoren går overraskende bra, legger han til.
Omslaget i tysk økonomi har imidlertid vært kraftigere enn ventet, drevet av en krisepreget bilindustri.
I andre kvartal falt tysk BNP 0,1 prosent, og SSB tror den tyske økonomien allerede er i resesjon. Veksten i eurosonen var heller ikke mye å skryte av; 0,2 prosent fra kvartalet før.
Andreassen tror likevel ESB vil gå forsiktig fram, noe som vil resultere i sterkere euro, renteoppgang og børsfall.
Nordea Markets tror også markedet kan bli skuffet.
– Det blir tøft å levere og det er helt klart rom for at markedet blir skuffet, sier rentestrateg Lars Mouland i Nordea Markets.
Nye støttekjøp
ESB avsluttet sine støttekjøp av rentepapirer mot slutten av 2018. Da hadde sentralbanken totalt pumpet inn 2,6 billioner euro (nær 26 tusen milliarder kroner) inn i europeisk økonomi siden 2015.
Kjøpene er ment å presse utlånsrenter ned og øke bankenes utlånskapasitet. Tiltakene kalles kvantitative lettelser og refereres ofte til som pengetrykking.
Oppkjøpsprogrammet har vært en sterk bidragsyter til å holde de økonomiske hjulene i gang i eurosonen siden 2015, da flere av unionens medlemsland befant seg i dyp gjeldskrise.
Nå spås det en gjenoppliving av programmet, muligens med løftet tak for hvor mye statsobligasjoner som kan kjøpes.
DNB Markets tror ESB vil annonsere verdipapirkjøp tilsvarende 50 milliarder euro i måneden i minst seks måneder.
– Det er veldig vanskelig å anslå hva som prises inn av verdipapirkjøp, men hvis det går som vi tror, så vil nok det kunne innfri forventningene. Men det er duket for skuffelse hvis de ikke setter i gang støttekjøp i det hele tatt, sier DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland.
Hun understreker at spenningen og usikkerheten foran torsdagens møte er større enn vanlig, særlig i lys av motstridende signaler fra ESB i det siste.
– Vi tror ikke på enorme markedsbevegelser etter torsdagens møte, i hvert fall ikke hvis det går slik vi venter. Da vil euroen svekke seg litt og rentene bli noe lavere.
Sprikende signaler
På ESBs forrige rentemøte i juli ble det åpnet for nye rentekutt og mulighet for verdipapirkjøp.
Sommerens globale uro knyttet til handelskrigen mellom USA og Kina, svak BNP-vekst i eurosonen og inflasjon fortsatt langt under målet, har ikke gjort det mindre aktuelt.
I tillegg nærmer det seg kanskje en brexit uten overgangsavtale, og potensielt økt toll på den allerede svekkede europeiske bileksporten til USA.
Samtidig er det uenighet om behovet for tiltak blant toppene i ESB. Den siste tiden har ulike ESB-medlemmer kommet med sprikende signaler, blant annet om de kvantitative lettelsene, ifølge CNBC. Pakken kan dermed ende opp som et kompromiss.
Blant andre tiltak som forventes, er såkalt «tiering», et slags kvotesystem for bankene, der de kan noe penger til en bedre rente og dermed ikke svekke lønnsomheten i like store grad som de negative rentene ellers skulle tilsi.
Økonomer venter også en styrket «forward guidance», det vil si klarer signaler om at rentene holdes lave, eller lavere, over tid.
Mer kontroversielle tiltak, som endring av inflasjonsmålet eller støttekjøp av aksjer, er trolig ikke på agendaen foreløpig. Det blir eventuelt heller en sak for Christine Lagarde, som tar over sjefsstolen i ESB fra november.
– Lagarde er en «whatever-it-takes»-type, som antageligvis vil være klar for å prøve ut nye tiltak, sier Haugland, og minner om at Lagarde har fått brynt seg skikkelig både som leder for IMF og som Frankrikes finansminister under finanskrisen, sier Haugland.
Konsekvenser for Norge
Hverken Andreassen eller Haugland tror ESBs avgjørelser vil endre mye for Norges Bank, som har sitt rentemøte neste uke.
– Rentedifferansen mot euro er allerede så stor, og mye av det som kommer er nok priset inn fra før av, men det vil bidra til å trekke ned rentebanen til Norges Bank, sier Haugland.
– Kronekursen virker dessuten ikke lenger å reagere på rentedifferansen, noe som jo også er et kronargument for å heve renten, tilføyer hun.
Selv om usikkerheten her hjemme nå også er uvanlig høy, holder hun en knapp på at rentetoppen er nådd på 1,25 prosent, mens Andreassen tror det blir norsk renteheving 19. september.
