Greske bankers skjebne i denne mannens hender

Hellas henger i en tynn tråd. Dersom Mario Draghi tar saksen og kutter av kredittlinjen, blir det bankkollaps.

HAR SAKSEN: Skjebnen til Europas banker er i den greske sentralbankens hender. Mario Draghi, President i European Central Bank (ESB).

Daniel Roland
  • Maria Lekve
Publisert:

Greske banker er stengt. Flere minibanker er tomme, eller har lange køer. Folket har stemt «nei», men om sentralbanken i Europa vil fortsette å si «ja» er uavklart.

Greske bankers skjebne ligger i hendene på sentralbanksjef Mario Draghi og Den europeiske sentralbank i Frankfurt.

– Det er usikkerhet rundt hvordan sentralbanken vil forholde seg til valgresultatet, sier Erica Blomgren, som er sjefstrateg i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB).

– Landets banker er avhengig av nødhjelp. Dersom Den europiske sentralbanken tar kredittlinjen tilbake vil det bli gresk kollaps, sier hun.

Se grafikken: Hellas har gjeld herfra til månen - og tilbake igjen

Greske banker har lånt 90 milliarder euro i nødhjelp, om lag 802 milliarder i norske kroner.

Det er om de skal ta vekk, øke eller opprettholde disse tiltakene Den europeiske sentralbanken (ESB) skal drøfte i dag.

KRITISK: Sjefstrateg SEB, Erica Blomgren forteller at normalt i en slik situasjon vil bankene bli backet up av staten. I dette tilfellet er det ikke mulig.

SEB Group

Ifølge flere medier, deriblant The Guardian, er en avgjørelse ventet senere i ettermiddag.

Les også

Eksperter: Slik blir de neste dagene for Hellas

Avhengighet

Situasjonen etter at grekerne stemte nei til videre kutt, er fortsatt uavklart. Ekspertene tror landet snart går tomt for penger, mat og medisiner.

– Hva skjer om de skulle beslutte å stanse nødhjelp?

– Bankene må betale tilbake 90 milliarder til ESB. Det har de ikke mulighet til, sier Blomgren.

– Det blir kollaps i det greske banksystemet. Normalt i en slik situasjon vil bankene bli «backet up» av staten. I dette tilfellet er det ikke mulig. Det er således et viktig møte. Jeg tror ESB vil vente på hva politikerne blir enig om.

Sist helg nektet ESB å øke nødfinansieringen. Den ble isteden holdt videre på 90 milliarder euro.

Det var den manglende økningen som gjorde at regjeringen i Hellas ble tvunget til å innføre kapitalkontroll, og stenge bankene.

– Det hadde vært en akutt likviditetskrise om det ikke hadde vært for den europeiske sentralbankens hjelp. Bankene hadde gått konkurs, sier Blomgren om betydningen av ESBs avgjørelse.

Les også

Reisebyrå: – Blir det krise, fraktes kundene hjem

Gresk kollaps

Reuters meldte søndag kveld at den greske sentralbanken på nytt har bedt den europeiske sentralbanken (ESB) om å øke nødfinansieringen av greske banker.

De greske bankene er helt avhengig av økte nødlån fra ESB om de skal klare å åpne som planlagt i morgen tirsdag.

BANKKØ: Innføring av kapitalkontroll har gitt lange køer, og i noen tilfeller tomme, minibanker rundt om i Hellas. Vanlige grekere har forsøkt å ta ut så mye cash de kan, i frykt av vordende bankkrise.

Thanassis Stavrakis/

– De har løpende tatt beslutninger rundt kredittlinjen hele tiden. Men i og med at de tross alt har valgt å beholde nødhjelp, er det sannsynlig at de vil fortsette å gjøre det. Det mest trolige er at ESB velger å beholde nødhjelp, men ikke øke den.

Hun påpeker at det til syvende og sist er det en politisk diskusjon avgjør Hellas' fremtid.

– Jeg tror at sentralbanken avventer nye diskusjoner og IMF. Til syvende og sist er det en politisk beslutning. Jeg tror veien videre er at de beholder nødhjelp og at det greske banksystem vil klare seg inntil videre, sier sjefstrategen.

Les også

– Gresk finansminister-exit kan bedre forhandlingsklimaet

Et kritisk møte

Camilla Viland, valutaanalytiker

Tone Iren Sørheim

Også Camilla Viland, som er analytiker i DNB understreker viktigheten av møtet i den europeiske sentralbanken (ESB):

– Det viktigste nå er hva sentralbanken gjør. Banksystemet i Hellas er holdt oppe gjennom kriselån.

– Ettersom dagene går vil gresk økonomi stadig forverres. På et tidspunkt, anses ikke bankene som solvente lenger. Da blir det bankkrise, sier Viland.

Et kritisk tidspunkt for Hellas vil trolig være 20. juli – da et lån på 3,5 milliarder euro, vel 31 milliarder kroner, til ESB forfaller:

– Hvis grekerne ikke klarer å betale tilbake, blir det vanskelig. Dersom den europeiske sentralbank, vurderer at de ikke er solvente, blir det fort en bankkrise. Da blir det vanskelig å se for seg at man kommer utenom en gresk exit, sier Viland.

Les også

Derfor er «bank run» farlig

«Ballen er i Athen»

Erica Blomgren i SEB sier at utspillet nå er hos grekerne:

– Ballen ligger i Aten. Det er opp til Hellas å ta kontakt med eurogruppen. Senere i kveld møtes Merkel og Hollande. Vi vet nå hva det greske folk synes, men vi vet fortsatt ikke hvor diskusjon vil lande.

– Tror du det blir en avtale i nærmeste fremtid?

– Det vil ta tid å få en ny avtale på plass. Det avgjørende her er den greske regjeringens vilje og mulighet til å kompromisse. Markedene vil leve i uvisshet den nærmeste tid.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas

Flere artikler

  1. – Kan redde bankene

  2. ESB opprettholder nødfinansieringen til greske banker

  3. ESB øker ikke nødfinansieringen av Hellas' banker

  4. Hellas vurderer å innføre kapitalkontroll mandag

  5. – Jeg ville ikke bestilt Hellas-ferie nå