I’M STILL STANDING: President Putin sammen med Hviterusslands Alexander Lukashenko. Russisk økonomi har holdt seg på beina, men hvor lenge kan det vare?

Den varslede kollapsen som ikke kom

Butikkhyllene i Moskva er fulle og pengene renner inn. Har Putin bedre kort på hånden enn vi trodde?

  • Torbjørn Røe Isaksen
    Torbjørn Røe Isaksen
    Samfunnsredaktør
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I praksis har Vesten erklært økonomisk krig mot Putin med den mest omfattende sanksjonspakken i historien mot en så stor økonomi som den russiske.

Hvordan går det så langt?

Ganske bra. For Vladimir Putin.

Slik kan det i hvert fall se ut.

  • Den russiske rubelen falt som en stein, men er nå sterkere enn før krigen. Det ble ingen fullskala nedsmelting av det russiske finanssystemet.
  • Landet tjener enorme summer på høye olje- og gasspriser. Kombinert med et fall i importen, bidrar det til rekordoverskudd på den russiske handelsbalansen.
  • Samtidig meldes det om at selv om vestlige selskaper har trukket seg ut, er butikkhyllene i Moskva fulle og utvalget på restauranter er like stort som før.

De som spådde full kollaps i russisk økonomi, tok feil. Foreløpig.

Har sanksjonene feilet?

Det har vært fem sanksjonspakker fra EU så langt. De har rammet oligarker og maktpersoner i Putins krets, sentrale finansinstitusjoner og banker, russiske utenlandsreserver, import av luksusgoder samt maskineri og utstyr til viktige deler av russisk økonomi.

Ved siden av de offisielle sanksjonene har en rekke vestlige selskaper trukket seg ut av Russland. Fra Ikea til McDonalds.

Burgergiganten har varslet at de trekker seg helt ut. For godt. Det har en ikke ubetydelig symbolsk side. Ikke bare er den erkeamerikanske hamburgeren et potent symbol på den kapitalistiske verdensorden, men da McDonalds etablerte seg i 1990, het landet fortsatt Sovjetunionen.

McDonalds’ restaurant i Moskva var et symbol på et Sovjet som åpnet seg mot verden, slik avskjeden blir et symbol på at Russland lukkes ute.

Men mangelen på hamburgere er neppe en stor bekymring for Kreml.

Les også

Sanksjonene vil neppe endre Putins politikk

Hvis hensikten med sanksjonene var å få slutt på krigen – eller hindre at den begynte – har det åpenbart ikke virket. Men EU selv peker på to andre ting:

De ansvarlige elitene i Russland skal merke at det koster å gå til krig.

Og regimets mulighet til å finansiere krigen skal svekkes.

Sanksjonene skal enkelt sagt ramme Putins krigskasse. At det foreløpig ikke har skjedd i den grad mange spådde, skyldes flere faktorer.

  • Russland har hatt en relativt lukket økonomi til å være et så stort land. Delvis fordi Putins regime har ønsket å bygge opp motstandskraft mot nettopp slike sanksjoner som rammer dem nå.
  • Den russiske sentralbanken er anerkjent som kompetent og profesjonell – i hvert fall var den det frem til krigen. Flere medier meldte at sentralbanksjefen ville trekke seg, men nå tyder alt på at Putin har kontroll.
  • Russland har orden i statsfinansene, en moderat statsgjeld og sentralbanken reagerte kraftfullt med å sette renten opp til hele 20 prosent for å hindre kollaps i rubelen.
  • Store land som India og Kina har økt sin import fra Russland.
  • Dessuten kommer de økte inntektene fra olje og gass.

EUs neste trekk sikter seg inn mot nettopp det siste.

De fem første sanksjonspakkene var omfattende, men det er som i den gamle barnereglen:

På det fjerde skal det skje
På det femte gjelder det
På det sjette SMELLER det!

EUs sjette sanksjonspakke skal ramme hjertet av russisk økonomi: det svarte gullet. Kommisjonen – EUs «regjering» – foreslår at landene forbyr all bruk av russisk olje innen seks måneder, og raffinerte oljeprodukter innen utgangen av året.

EU vil også ramme transporten av russisk olje som i stor grad foregår med skip registrert i EU-land.

Flere eksperter hevder også at skyene i horisonten er langt mørkere for Putin. Russisk økonomi vil krympe i år, men kanskje er ikke sanksjonene et avgjørende banesår, men snarere som tusen papirkutt.

Russisk økonomi vil ikke kollapse, men gradvis forvitre over tid. Det bør vi se klarere tegn til når tallene for tredje kvartal kommer.

Russisk produksjon er avhengig av import fra Vesten på alt fra avanserte maskiner til komponenter og deler. Et illustrerende eksempel er flytrafikken som er avgjørende i det gigantiske landet. Der merkes det at importen har tørket inn.

På sikt vil også sanksjonene forsterke det store, grunnleggende problemet i russisk økonomi. For øvrig et problem vi kjenner igjen også her hjemme: En økonomi som selger råvarer, er svært sårbar for svingende priser, og vil dessuten slite med å utvikle andre deler av økonomien.

Militært sett er Russland en stormakt. Økonomisk er landet en spiller i mellomklassen. De to tingene lar seg ikke nødvendigvis kombinere på sikt.

Les også

RØE ISAKSEN: Finnes det en kostnad han ikke vil bære?

Les også

RØE ISAKSEN: Våpen og oljetankere

Les også

RØE ISAKSEN: Putins farligste økonomiske våpen

Les også

RØE ISAKSEN: Forbrukerkapitalismen som våpen

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. E24-kommentarer
  2. Sanksjoner
  3. Russland
  4. Krig
  5. Handelsbalanse
  6. Olje
  7. Europa

Flere artikler

  1. EU i spagat mellom russisk straff og matkrise

  2. Rubelen styrkes til førkrigsnivå tross sanksjoner

  3. Forsker: Allierte vil slite med å hjelpe Russland å unngå økonomisk nedgang

  4. Oljen Esso Norge kjøper kommer fra russisk oligark og Putin-venn

  5. Norges Russland-kjøp opp 90 prosent: – Dette kan ikke fortsette