Slik har ett år med krig i Ukraina preget økonomien

Energikrisen har vært med på å ta konsekvensene av krigen ut i resten av Europa og verden. – Vi ble fylt med et voldsomt alvor, sier Yaras visekonsernsjef.

Den nå ett år gamle angrepskrigen har i første rekke hatt enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser for folk i Ukraina.

Mer enn 7.000 sivile er drept, og FN antar at de reelle tallene er betydelig høyere. Kampene fortsetter langs fronten øst i landet. Åtte millioner mennesker har ifølge FN flyktet fra landet siden Russland invaderte 24. februar 2022, mens over fem millioner skal være internt fordrevet i Ukraina.

Ringvirkningene av krigen, ikke minst de økonomiske, kan samtidig merkes i resten av Europa og andre hjørner av verden.

– Det var en dag som fylte oss med svært mye alvor og stort fokus. Det umiddelbare fokuset ble å sikre liv og helse til våre ansatte, sier visekonsernsjef Lars Røsæg i Yara om 24. februar i fjor.

Gjødselprodusenten er blant de norske selskapene som har vært tett på flere av utslagene krigen har hatt. Salgskontoret deres i Kyiv ble truffet av et russisk missil to dager inn i invasjonen. Ingen av Yaras ansatte ble skadet, men flere sivile ble likevel skadet i angrepet.

– Samtidig ble vi fylt med et voldsomt alvor når det gjelder de umenneskelige lidelsene som fant sted i Ukraina, og den risikoen vi forsto dette utgjorde i form av at det ble skapt en matkrise fremover, når Russland nå hadde invadert Ukraina, to stormakter innenfor verdens matproduksjon, sier Røsæg.

Energipriser rett til værs

Gass, strøm, sanksjoner, olje, matkrise, inflasjon, nødhjelp og våpen er bare noe av det som må med når man ser tilbake på de økonomiske konsekvensene av et år med krig i Ukraina.

Norsk økonomi og norske lommebøker er ikke noe unntak.

– Utfordringen og dilemmaet er at det har rammet skjevt. Alt som handler om primære behov er dyrere, som strøm, mat og bokostnader. Det rammer de svakeste hardest og gir økende ulikhet. Det er en reell negativ økonomisk effekt av krigen, sier Olav Chen, sjef for allokering og globale renter i Storebrand.

Det har gått inflasjon i ordet rekord når gass- og strømprisene blir omtalt. Ordet energikrise har hengt i luften i Europa siden slutten av 2021.

Gassprisen i Europa hadde allerede klatret kraftig i forkant av Russlands invasjon, og fortsatte opp til de aller høyeste toppene på over 300 euro megawattimen på sensommeren 2022.

Oljeprisen skjøt også opp. Tidlig i mars i fjor kostet et fat nordsjøolje 133 dollar, det høyeste siden finanskrisen i 2008. Oljeprisen har ikke vært under 75 dollar fatet siden.

Ole R. Hvalbye, råvareanalytiker i SEB, forklarer at gassprisen allerede var presset opp av økt aktivitet i økonomien etter at man kom ut av pandemien.

Da gassleveransene fra Russland begynte å bli gradvis redusert i månedene før invasjonen «begynte virkelig kjøret», ifølge analytikeren. Samtidig importerte Kina mye gass i månedene før OL i Beijing, som ble arrangert rett før krigen brøt ut.

– Det kom tre ubehagelige hendelser samtidig, men det går fort over til at det er en ren krigsgreie. Etter invasjonen har det primært dreid seg om den russiske gasseksporten, sier Hvalbye.

Mer norsk gass

Russland var Europas viktigste energileverandør før krigen brøt ut. Russisk gass dekket rundt 40 prosent av EUs behov, og sto for halvparten av det som ble importert.

Etter invasjonen har EU og andre vestlige land innført sanksjon etter sanksjon mot Russland, fylt opp gasslagrene sine, blitt enige om pristak på gass og på russisk olje.

Mot slutten av 2022 kom bare litt over 10 prosent av den importerte gassen til EU fra Russland, ifølge EUs tall.

Norge har passert Russland som den viktigste leverandøren selv når man ser 2022 under ett, og flytende naturgass fra land som USA spiller en mye viktigere rolle.

Gass er viktig som energikilde for industrien i Europa, for husholdningene som bruker den til oppvarming og matlaging, og til kraftverk som lager strøm.

Prisfallet de siste månedene handler først og fremst om at det kuttes i forbruket og aktiviteten i industrien når man kommer opp på skyhøye nivåer, ifølge Hvalbye.

– Nivåene vi fikk i sommer var så lite bærekraftige som det er mulig å bli. Da har man selskaper som går over ende, sier analytikeren.

Yara: – Bekymret for matkrise

Russland var ikke bare Europas største tilbyder av gass. Landet er også verdens største tilbyder av råvarene som trengs for å produsere gjødsel.

Visekonsernsjef Røsæg påpeker at Yara var tidlig ute med å fordømme invasjonen av Ukraina. Samtidig var de opptatt også av å få frem noen av de store dilemmaene som invasjonen representerte for verdens matindustri.

– Det brukte vi mye tid på å diskutere. Vi var opptatt av å løfte frem den problemstillingen og det store dilemmaet det utgjorde at Russland er stor aktør i verdens matvarekjeder, sier Røsæg i Yara.

– Vi var bekymret for at verden var på vei inn i en matkrise. Månedene etterpå har dessverre vist at det var riktig.

De første dagene og ukene etter invasjonen var fulle av dilemmaer, forteller Røsæg.

– Skulle man si at verdens matvarekjeder fullstendig skal frikobles fra Russland umiddelbart? Eller si at disse sammenhengene kan true matsikkerheten på kort sikt, og derfor må vi se på disse tingene opp mot hverandre?

Enorme overskudd

På den andre siden av de ekstreme energi- og råvareprisene finnes det enorme inntekter. Og her til lands har man håvet inn penger.

Norge eksporterte for historisk høye 2.601 milliarder kroner i fjor, som ga et handelsoverskudd på 1.574 milliarder. Gass sto for nesten halvparten av de rekordstore eksportinntektene.

Oljeselskapene har gått med store overskudd.

Equinor leverte tidenes største norsk årsresultat i 2022 på grunn av de høye olje- og gassprisene, med et overskudd kom på svimlende 766 milliarder kroner. Det betyr også store utbytter til eierne, inkludert den norske staten.

Også Yara hadde gode resultater i fjor. Overskuddet etter skatt for hele 2022 tilsvarer mer enn 28 milliarder kroner.

– Vi sa allerede 1. mars 2022 at på kort sikt kan et presset matmarked føre til høyere priser, som igjen er økt inntjening for Yara. Og Yara har hatt et år med gode finansielle resultater, sier visekonsernsjef Røsæg.

– Samtidig er vi tydelige på at det ikke er en realitet vi ønsket. Det handler om at høye matpriser gir økt konflikt i verden, det gir økt migrasjon, lavere økonomisk stabilitet. Det er ikke bra for noen.

Her er de bedrifts- og samfunnsøkonomiske perspektivene sammenfallende, påpeker han.

– Vi har følt på et ansvar knyttet til inntjeningen vi har hatt. Det handler om å bidra med gjødsel, og vi har donert gjødsel for omtrent en halv milliard kroner de siste tre årene. Og vi har følt et ansvar for å holde vår produksjon i gang.

Strømprisrekorder på rekke og rad

Strømprisene har stjålet overskriften her til lands når det kommer til konsekvensene av energikrisen på lommeboken til folk.

Gassprisen er med på å sette strømprisen i Europa. Det påvirker igjen strømprisen i det sørlige Norge, fordi disse tre prisområdene er koblet til kontinentet gjennom flere utenlandsforbindelser.

Kraftprisen på rundt to kroner kilowattimen i snitt i Sør-Norge i 2022 er klar rekord. Krigsprisene på gass er ikke det eneste som har trukket opp de norske strømprisene, men er konsekvent trukket frem som en helt sentral årsak.

– At Putins krig har gitt et skifte for energimarkedet kan jeg være med på. Om man tror strømprisen har gjort et permanent skift, må husholdninger og bedrifter etter hvert tilpasse seg det. Man kan ikke subsidiere strukturelle skift permanent, dersom man ønsker å ha en markedsøkonomi, sier Olav Chen.

Norske myndigheter har brukt mye penger på å demme opp for de skyhøye strømprisene. Bare strømstøtten til husholdningene når prisene er høye, som er det dyreste tiltak, er anslått å koste mer enn 70 milliarder totalt i 2022 og 2023.

Men offentlige penger har ikke bare gått til strømtiltak etter krigsutbruddet.

Norge ga 10,7 milliarder kroner i sivil og humanitær eller militær støtte til Ukraina i 2022. Fra 2023 vil regjeringen gi 15 milliarder i året i fem år – totalt 75 milliarder kroner – til Ukraina. Halvparten går til militære formål, inkludert stridsvogner og ammunisjon.

– Kostnaden for krigen er mye større enn det Sp og Ap til sammen hadde som valgløfter høsten 2021, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum på et seminar denne uken, og viste blant annet til at det er ventet 75.000 flyktninger til Norge fra krigen i 2022 og 2023.

Inflasjon før invasjon

Det er ikke bare energiprisene som har steget kraftig det siste året.

Prisveksten mange steder i verden har nådd nivåer man ikke har sett på flere tiår. I Norge viste de nyligste inflasjonstallene at prisveksten var på syv prosent i januar.

Her spiller naturlig nok dyrere strøm, gass og drivstoff inn. Ukraina, historisk omtalt som «Europas kornkammer», spiller også en rolle i prishoppet for hvete og kornprodukter.

Men at krigen kan brukes som en unnskyldning for den generelle prisveksten man har sett, går ikke Olav Chen med på.

– I USA kom 80–90 prosent av inflasjonsoppgangen før invasjonen, så her kan man ikke skylde på det. I eurosonen var over halvparten av prisoppgangen allerede tilfelle før krigen i Ukraina, påpeker Chen.

– Jeg kan kjøpe at energiprisene har forsterket prisveksten, særlig i Europa. Men hovedgrunnen til at inflasjonen økte er at myndigheter, både regjeringer og sentralbanker, kjørte på med støttetiltak under pandemien og dro inn krisepolitikken altfor sent, sier Chen.

Det største økonomiske usikkerhetsmomentet fremover er en eventuell eskalering av stormaktsrivaliseringen, tror han.

– Det jeg er redd for på det geopolitiske er at Kina dras mer inn og at USA dras mer inn. Krigen i Ukraina kan fremskynde og forsterke todelingen av den globale økonomien.