Historisk rentehopp: – Har hatt en altfor lav rente veldig lenge

Riksbanken har havnet på etterskudd i kampen mot den brennhete inflasjonen, mener økonomer.

Inflasjonen har lenge vært i fokus for den svenske sentralbanken, sier Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen.
Publisert:

Den svenske Riksbanken og sentralbanksjef Stefan Ingves leverte et historisk rentehopp tirsdag morgen.

Fasit ble en oppjustering på ett helt prosentpoeng – fire ganger så mye som det som gjerne regnes som normalt.

Les også

Historisk rentehopp i Sverige

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets sier at størrelsen på rentehoppet er litt overraskende, ettersom forventningen var godt sentrert rundt at det skulle bli en heving på 0,75 prosentpoeng.

– Det er et uttrykk for at Riksbanken har vært på etterskudd i pengepolitikken. De har blitt overrasket over at inflasjonen har hatt den utviklingen den har hatt. Nå prøver de å knappe inn det etterslepet, sier Aamdal til E24.

Når renteøkningene blir såpass store, kan det forsterke negative effekter på økonomien. Samtidig er det vanskelig å få ned inflasjonen uten å svekke økonomien, ifølge Aamdal.

For den skyhøye inflasjonen har vært i fokus for den svenske sentralbanken. Ved forrige korsvei, i august, la prisveksten i Sverige seg på 9 prosent – det høyeste siden 1991.

Kyrre Aamdal i DNB Markets mener Riksbanken kan ha vært på etterskudd.

– Vil slå hardt

Også Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, merker seg størrelsen på rentehevingen.

– Det viser to ting: De har hatt en altfor lav rente veldig lenge. Det andre er at de alltid har vært veldig opptatt av inflasjon. Nå er inflasjonen høy, da er det naturlig for dem å sette renten opp.

– De er jo tydelige på at dette vil slå hardt, sammen med høye strømpriser som røver kjøpekraft blant husholdninger.

Han trekker også frem sentralbankens nye prognoser, som viser at den svenske økonomien (målt etter BNP) anslås å krympe med 0,7 prosent neste år.

– De anslår jo kraftig fall i BNP neste år. Det er jo nye takter over alt, det at man øker renten selv om man spår fall fremover. Sånn sett er det en villet politikk.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets minner om Riksbanken har færre rentemøter enn for eksempel Norges Bank, som møtes åtte ganger i året for å bestemme styringsrenten.

– Riksbanken har bare fire møter i året, og skal de «komme» på plass like raskt som andre, må de heve mye mer hver gang, skriver han.

Hvis Norges Bank øker renten med et halvt prosentpoeng på torsdag, vil renteoppgangen i både Sverige og Norge være på 1,5 prosentpoeng siden rentemøtet før juni, påpeker Andreassen.

– Sentralbankene er aggressive om dagen

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, understreker at svenskenes renteheving trolig ikke vil gjentas når Norges Bank holder sitt rentemøte på torsdag.

– Vi må huske at vi kommer fra et høyere nivå i utgangspunktet. Sverige er mer i etterkant her, mens i Norge har vi kommet høyere opp, sier han.

Les også

Nordea Markets ser rentetopp på 3,25 prosent og boligprisfall

Men alt ligger til rette for at det kommer et stort rentehopp også i Norge – og konsensus er en heving på 0,5 prosentpoeng.

– Sentralbankene er aggressive om dagen, og de vil drive renten videre opp, sier Hov.

– Vi tror Norges Bank vil øke med 0,5, kanskje 0,75 prosentpoeng. Men de er nok tydelige på at renten skal videre opp etter det, og vi tror de kan åpne for en ny dobbelheving. Slik det ser ut nå tror vi på en styringsrente på 2,75 ved utgangen av året, kanskje sentralbanken åpner for å heve renten til 3 prosent ved utgangen av året.

Hov tror Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil være tydelig på at renten skal stige.

– Det for tidlig å tenke at inflasjonsjobben er gjort. De er opptatt av å få renten videre opp. Vi er ikke ferdig ennå, vi har et stramt arbeidsmarked og høy prisvekst.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken venter at også Norges Bank vil levere kraftig kost denne uken.

– Små effekter for Norges Bank

Heller ikke Kyrre Aamdal i DNB Markets tror at Riksbankens grep vil påvirke Norge stort.

– Det er ikke slik at Norges Bank lar seg inspirere eller preg av hva andre sentralbanker gjør, sier Aamdal.

– Men det kan påvirke renteforskjeller mellom norske og svenske kroner og andre valutaer. Endringer i renteforskjeller kan gjøre at Norges Bank kan heve renten mer, men Aamdal mener at denne effekten ikke er stor nok til at det blir avgjørende.

– Man kan tenke seg at Norges Bank lar seg farge av hva andre sentralbanker foretar seg, men det er en tradisjon i Norges Bank om å stole på egne analyser, sier Aamdal.

– Summen av dette er at det blir små effekter for Norges Bank rentesetting.

Når det er sagt, er det mange av de samme effektene som gjør seg gjeldende i norsk økonomi, som i den svenske.

– Det har vært er bred og overraskende oppgang i inflasjonen, sier Aamdal om den norske situasjonen.

Han ser også tegn til at lønnsveksten drar seg mer til i Norge enn i Sverige. Norges Bank har for øvrig vært tidligere ute med å sette opp renten i møte med den høye inflasjonen.

Publisert:
Gå til e24.no