USAs klimagrep kan strupe norsk næringsliv

I EU er bekymringen stor over at USA skal bruke 430 milliarder amerikanske dollar på proteksjonistiske subsidier. Norsk næringsliv kan bli hardt rammet, og det er knapt på radaren.

  • Odd Hoen-Sevje
    Partner og seniorrådgiver, First House
  • Sigbjørn Aanes
    Partner og seniorrådgiver i First House
  • Elise Tingvoll
    EU-rådgiver
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

«Inflation Reduction Act» (IRA) ble vedtatt av den amerikanske kongressen i august. Formålet er, som navnet tilsier, å få bukt med inflasjonen. Samtidig skal den redusere energiforbruk og CO₂-utslipp, for at USA innfrir sine klimaforpliktelser.

Blant virkemidlene er store skatteletter og subsidier til både forbrukere og industrien, under forutsetning av at produktene er made in America.

Fra og med januar 2023 vil en amerikaner kunne motta opptil 7500 dollar, gitt at den endelige elbilen er ferdigmontert i Nord-Amerika og at batteriet inneholder en viss andel materialer og komponenter som også er produsert i Nord-Amerika.

Kravet til andeler lokalproduserte materialer, som omfatter alt fra kritiske mineraler til aluminium, vil øke fra 40 prosent i 2023 til 80 prosent i 2026. Likeså vil batteriprodusenten få dekket opp til 45 dollar per kilowattime i produksjonskostnader, samt få subsidiert 10 prosent av kostnaden av komponentene i batteriet, helt fram til 2033. Dette gir stor forutsigbarhet for investeringer i USA.

Dette er åpenbart en konkurransemessig katastrofe for europeisk batteri- og bilindustri. Men også en rekke andre industrier vil rammes av lignende effekter. For eksempel får amerikansk hydrogenproduksjon og investeringer i vindkraftprosjekter både direkte subsidier og store skatteletter. Her hjemme har vindkraftbransjen fått skatteøkninger.

Les også

Aker Horizons ser mot USA etter Bidens klimapakke

For et EU som er herjet av høye energipriser og uten finansielle muskler til å delta i et subsidiekappløp med USA, er frykten for at hjemlig industri ikke klarer å konkurrere, høyst reell. Hvor sterkt og bredt USA satser synliggjøres godt gjennom at alle amerikanske prosjekter er sikret midler, mens i Europa (og Norge) må hvert enkelt prosjekt søke individuelt eller gjennom en omstendelig prosess.

Derfor pågår det nå intens diplomatisk virksomhet mellom EU og USA for å sikre at europeiske produkter kan konkurrere i det amerikanske markedet på best mulig vilkår. Lyktes man ikke, kan det ende opp som en tvistesak i WTO. Foreløpig virker det, heldigvis for EU, som om viljen fra Biden til å finne en løsning er til stede. Joe Biden uttalte etter et møte med Macron i begynnelsen av desember at det er rom for fleksibilitet og at de vil jobbe for å finne en løsning.

Men problemet består for norske aktører. I utgangspunktet er det ingenting som tilsier at Norge gjennom EØS-avtalen vil omfattes av en EU/USA-avtale, ettersom Norge ikke er en del av EUs tollunion. Hvis EU får på plass en form for avtale med USA, vil europeiske produsenter måtte oppfylle kriterier for lokalproduksjon i Nord-Amerika eller EU (og altså ikke EØS).

En tysk bilprodusent vil derfor ha lite interesse av et norskprodusert elbil-batteri, hvis ønsket er å eksportere den ferdige bilen til det amerikanske markedet. Det samme er tilfelle dersom EU kommer med et motsvar til amerikanske subsidier, som favoriserer produkter som er made in the EU. Dette vil gjelde for flere industrier, hvor elbiler, vindmøller og hydrogen kun er eksempler.

Effektivt sett stenges da døren til europeisk eksport for flere norske industrier. Norge risikerer å bli en råvareleverandør uten foredling av egne ressurser, fordi sluttproduktene ikke er konkurransedyktige. Det norske batterieventyret vil dø i krybben.

Næringslivet er nødt til å gjøre risikoanalyser for å finne ut om de selv risikerer å bli rammet, og de må gi politikerne konkrete eksempler raskt. IRA trer i kraft 1. januar 2023, og en mulig avtale med EU vil måtte komme på plass før det. I tillegg vil EU legge fram en egen subsidiepakke for grønn industri i løpet av de neste månedene.

Det er neppe politiske vilje i EU til å ta kampen også på vegne av norsk industri. Norske myndigheter må derfor sikre at bedriftene våre har et fremtidig marked å eksportere til, men næringslivet kan ikke bare lene seg tilbake og forvente at dette skjer av seg selv.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om