Ekspert om den enorme pengebruken i USAs presidentvalg: – Uheldig
Nye finansieringsstrategier kan bli avgjørende i årets amerikanske presidentvalg. USA-ekspert mener det er uheldig at så mye penger brukes i valgkampene.
Det er dyrt å bli president i USA, og for å bli valgt må presidentkandidatene samle sammen penger. Mye penger.
Offisielle tall fra Opensecrets.org viser at kandidatene til sammen hadde samlet inn 473 millioner dollar, tilsvarende mer enn fire milliarder kroner, til og med tredje kvartal 2015.
Måling: Clintons ledelse kraftig redusert
Alle tallene for fjerde kvartal foreligger ikke ennå, men demokratene Hillary Clinton og Bernie Sanders skal ha samlet inn henholdsvis 55 og 33 millioner dollar i den perioden.
Det samlede beløpet vil trolig øke betraktelig fremover. Både president Obama og motkandidat Mitt Romney hentet inn over én milliard dollar hver ved forrige presidentvalg i 2012.
Påvirker politikken
Mange er kritiske til donorenes innflytelse i den amerikanske politikken, og flere har tatt til orde for å reformere valgkampfinansieringen.
USA-ekspert Jan Arild Snoen mener valgkampbidragene har «en del å si» for den amerikanske politikkutformingen.
– Det er fristende å ha en del interessegrupper du er på lag med, som kan gi deg penger. Du trenger penger i amerikanske valgkamper. Det påvirker politikken, men mange donorer drar i forskjellig retning, så noen konkurrerer hverandre ut, sier Snoen til E24.
Har du lest? Sanders leder over Clinton i viktig delstat
Han viser til at det for eksempel finnes lobbygrupper både for oljeindustrien og for miljøverngrupper og selskaper som driver med fornybar energi.
– Det er uheldig med alle disse pengene i valgkampene. Det er uheldig med så mye direkte økonomisk påvirkning, men effekten overdrives en del, sier han.
Trump betaler selv
Republikanerne Jeb Bush og Marco Rubio, og demokraten Hillary Clinton har i stor grad vært avhengig av donasjoner fra pengesterke selskaper og enkeltpersoner. Dette har også vært avgjørende finansieringskilder for president Obama og motkandidatene fra Det republikanske partiet i de foregående valgkampene.
Les også: FBI utvider etterforskningen av Clintons eposter
Det står i sterk kontrast til den republikanske milliardærkandidaten Donald Trump, som hovedsakelig finansierer sin egen valgkamp gjennom oppsparte midler.
– Store kontraster
Clintons motkandidat Bernie Sanders har på sin side satt sin lit til mange små donasjoner fra velgere, og har valgt å ta avstand fra såkalte super PACs og mørke pengegrupper.
Disse gjør det mulig for rike aktører å pøse store enkeltbeløp inn i valgkampene til presidentkandidatene.
Nærmere én milliard inn til Hillary Clintons valgkamp i 2015
Vermont-senatoren satte ny rekord for antall enkeltbidrag i amerikanske valgkamper allerede i desember, da han passerte 2,3 millioner enkeltstående donasjoner. Den republikanske kandidaten Ben Carson har også fått betydelige donasjoner fra grasrota.
– Det er store kontraster mellom kandidatene. Spesielt mellom kandidater som Jeb Bush og Ben Carson, der du har noen av de sterkeste utslagene. Det er et tegn på stor grasrotaktivitet, og at det er mulig å få mye penger gjennom små donasjoner til egen kampanje, sier Snoen.
Penger ingen mirakelkur
Selv om penger er viktige i amerikanske valg, er de ikke løsningen på alle problemer. Få kandidater er et bedre eksempel på det enn den republikanske forhåndsfavoritten Jeb Bush.
Med sine 133 millioner dollar hadde han samlet inn klart mest av samtlige kandidater, og mer enn dobbelt så mye som partifellen Ted Cruz. Likevel har Bush vært valgkampens store skuffelse, påpeker USA-ekspert Snoen.
– Hvis du er en god kandidat kommer pengene. Er du en dårlig kandidat spiller det ingen rolle hvor mye penger du har. Jeb Bush dominerte pengeinnsamlingen, men det har ikke hjulpet ham i det hele tatt, sier han.
Fredag har Bush en gjennomsnittlig nasjonal oppslutning på 4,8 prosent, viser tall fra Real Clear Politics. Til sammenligning ligger Trump på 34,5 prosent, mens Ted Cruz har en oppslutning på 19,3 prosent.
Selv om Trump i teorien har mye penger å bruke på sin egen valgkamp, har han klart seg uten store utgifter så langt. Snoen mener Trump likevel gjør det skarpt fordi han får masse gratis presse.
– Han får all den oppmerksomheten han trenger uten å måtte betale for det. Han har kjendisstatus, og folk vil se «showet». Den store usikkerheten er om begeistringsbølgen er sterk nok når folk kommer til stemmeurnene, sier han.
