Joseph Stiglitz 10 år etter finanskrisen: – Åpenbar mangel på moderasjon i finanssektoren

Nobelprisvinner Joseph Stiglitz mener regulering vil være avgjørende for om det blir en ny finanskrise i årene som kommer.  

ÆRESDOKTOR: Joseph Stiglitz tror de neste årene vil gi svakere økonomisk vekst.

Foto: Hans Jordheim
Publisert:

– Nei.

Det svarer Joseph Stiglitz, nobelprisvinner, Columbia-professor og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, når E24 spør om dagens økonomiundervisning sørger for at studenter lærer det de trenger for å forstå finanssektorens rolle i økonomien – slik at man kan unngå kollapsen som inntraff for ganske nøyaktig 10 år siden.

– La meg ta et eksempel. All diskusjon om regulering av bankvesenet har vært fokusert på å stoppe bankene fra å gjøre skade på privatpersoners liv. Men ingen av dem begynner med hva bankene er ment å gjøre. Hvis de bare er ute etter å gjøre oss vondt, burde vi kanskje kvitte oss med dem.

Finanskrise-jubileum

Lørdag er det 10 år siden storbanken Lehman Brothers kollapset. Det markerte starten på den største internasjonale finanskrisen siden børskrakket på Wall Street i 1929 utløste «de harde trettiåra».

I kjølvannet av den økonomiske nedturen har et titalls antall personer fra det amerikanske bankvesenet blitt dømt til fengsel, men samtidig har mange reagert på hvorfor ikke sektoren ble straffet hardere.

Stiglitz mener debatten i større grad burde handle om bankenes overordnede rolle.

– Bankene skal ha en sosial funksjon. Spørsmålet er hvordan vi kan sørge for at de utfyller den rollen og ikke bidrar til alle de negative tingene. Og om noen av de funksjonene kan bli ivaretatt bedre av andre institusjoner.

Les også

Ekspert om finanskrisen: – Vi er dårligere forberedt enn for ti år siden

Den amerikanske professoren forteller at han selv har tatt til orde for at når det kommer til kapitalforvaltning, hadde det for mange vært bedre å utvide det sosiale sikkerhetsnettet.

– Det vil være et bedre alternativ enn at privat sektor skal utnytte dem, sier han.

Åpenbar mangel på moderasjon

Med unntak av et par varsko-rop, var det «ingen» som forutså den globale økonomiske nedturen i 2008.

Nå om dagen er det imidlertid nok av økonomer som advarer om at den vedvarende børsoppgangen ikke kan fortsette for alltid – og at flere av faresignalene fra før 2008 er å finne igjen i dagens økonomiske landskap.

Stiglitz er ikke blant de største pessimistene, men forteller at han deler synet til det han mener er rådende konsensus blant dagens makroøkonomer, at 2019 og 2020 vil by på tregere økonomisk vekst.

– Hvorvidt det kommer til å medføre en krise, avhenger virkelig av reguleringen av det finansielle systemet. Og det er åpenbart mangel på moderasjon å se, men når det gjelder boliglån stikker de antagelig ikke like dypt som i 2006. Og boliglån er en viktig byggekloss – når folk mister hjemmet sitt har det stor påvirkning på økonomien, sier han til E24.

75-åringen forteller at han ser for seg at vi igjen kan se trøbbel i enkelte finansielle institusjoner, blant annet på grunn av mangelen på transparens, men slik det nå ser ut, er det ikke problemer av like fundamental art som i 2006 og 2007, mener han.

Les også

Nobelprisvinner slakter Trumps handelskrig: – Nesten umulig å vinne

– Markedsøkonomien har vært en fiasko

Foran et fullsatt auditorium på BI, tok Joseph Stiglitz onsdag denne uken imot hyllest for sitt bidrag til både akademia og politikk. 27 år gammel ble han professor ved Yale, fra 1995-1997 ledet han president Bill Clintons råd av økonomer, fra '97 til 2000 var han sjeføkonom i Verdensbanken og i 2001 mottok han nobelprisen i økonomi.

Han har også skrevet flere bestselgende bøker, blant annet om sosial ulikhet. Situasjonen i USA i dag er det liten grunn til å være fornøyd med, mener han.

– Jeg har en sterk oppfatning av at markedsøkonomien har vært en fiasko, med Donald Trumps vei til makten som det fremste eksempelet. Jeg frykter at det er en ny form for fascisme som nå gjør seg gjeldende – mange av symptomene fra 30-tallet er å se igjen i dag.

– Det var et samlet næringsliv som førte til at Hitler kom til makten, og det samme gjelder for Trump og den støtten han får fra store selskaper som følge av skattekuttene. En reform som for det store flertall vil medføre en økning i beskatningen.

Mindre heldig har USAs universiteter kommet ut av Trumps skattereform. Fra å være fritatt, slik universiteter er i de fleste andre land, må de nå betale 1,4 prosent skatt på donasjonsinntekter.

– USA har visst ikke lært fra andre lands erfaring, at kunnskap er nøkkelen til velstand, sa Stiglitz fra talerstolen.

Her kan du lese mer om