Lagardes premiere i ESB: Etterlyser ny politikkmiks og økte investeringer

ESB-sjef Christine Lagarde vil i nær fremtid starte en strategisk gjennomgangen av pengepolitikken, men påpeker at både globale handelskonflikter og strukturelle endringer krever økt støtte fra finanspolitikken.

Christine Lagarde tok 1. november over som ny ESB-sjef etter Mario Draghi.

BERND KAMMERER / POOL / ACTION PRESS
Publisert:

Den ferske sjefen for eurosonens sentralbank Christine Lagarde holdt sin første offisielle ESB-tale fredag, etter at hun tok over for Mario Draghi ved månedsskiftet.

«Siden vi har felles utfordringer (i Europa red.anm.), må vi møte dem med en felles respons. Det involverer å gå mot en ny europeisk politikkmiks», sier hun i talen.

Lagarde sier at den globale usikkerheten har vart lenger enn ventet, noe som klart påvirker eurosonen. I år venter ESB en BNP-vekst på 1,1 prosent i eurosonen, 0,7 prosentpoeng lavere enn sentralbanken trodde for ett år siden.

Eurosonen har lenge slitt med svak økonomisk vekst. Fredag viser den sammensatte innkjøpssjefsindeksen i EU en nedgang til 50,3 i november fra 50,6 måneden før, noe svakere enn ventet.

Indeksen brukes som en pekepinn på den økonomiske utviklingen fremover, der 50 markerer skillet mellom vekst og fall i produksjonen.

Den globale handelskrigen har vært trukket fram som en av hovedårsakene til svekkelsen i den europeiske økonomien, men også strukturelle endringer i industrien har dempet veksten i blant annet Tyskland, som er EUs største økonomi.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette bør du vite om resesjoner

ESB vil fortsette med støttende pengepolitikk

Lagarde forsikrer at ESB vil forsette å støtte økonomien og svare på fremtidig risiko i tråd med inflasjonsmandatet. I nær fremtid vil hun starte en strategiske gjennomgangen av pengepolitikken.

Hennes forgjenger kuttet renten til minus 0,5 prosent i september, og gjenoppstartet et omstridt støttekjøpsprogram av verdipapirer.

«Men det er klart at pengepolitikken vil kunne oppnå målet sitt raskere og med færre bivirkninger hvis annen politikk støttet veksten samtidig», sier hun.

Et hovedelement her er eurosonens finanspolitikk, ikke bare hvor mye som investeres offentlig, men også sammensetningen av investeringene. I tillegg må også private investeringer innenfor eurosonen økes.

Selv om investeringsbehovene selvfølgelig er landsspesifikke, mener Lagarde at det i dagens samfunn er et behov på tvers av landegrensene for investeringer i «en felles fremtid som er mer produktiv, mer digital og grønnere».

Hun påpeker også at offentlige investeringer i eurosonen fortsatt er mye lavere enn førkrisenivåene.

Les også

ESB-sjefen rører ikke renten på sitt siste rentemøte

Utfordringer i global handel

«Pågående handelskonflikter og geopolitiske usikkerhet bidrar til en nedgang i veksten i global handel, som er mer enn halvert siden i fjor. Dette har igjen svekket den globale veksten til det laveste nivået siden den store finanskrisen», sier Lagarde.

ESB-sjefen trekker også fram strukturelle endringer drevet av fremvoksende markeder, fra ekstern til innenlandsk etterspørsel, og fra investering til forbruk, og fra produksjon til tjenester.

Samtidig peker hun på omorganisering av verdenshandelen etter hvert som ny teknologi forstyrrer tradisjonelle mønstre, organisering av arbeidsplasser endres, og det oppstår nye risikoer knyttet til klimaendringer.

«Vi står overfor et globalt miljø som er preget av usikkerhet. Men jeg tror at hvis vi nærmer oss denne utfordringen på riktig måte, kan det også være en tid for nye muligheter», konkluderer Lagarde.

ESBs neste rentemøte, som blir Lagardes første, avholdes 12. desember. Utviklingen i ESBs rentepolitikk er også svært viktig for Norges Banks rentesetting, fordi EU er en sentral handelspartner.

Endringer i renteforskjell mellom EU og Norge vil også normalt sett påvirke den norske kronekursen. Neste rentemøte i Norges Bank er 19. desember.

Les talemanuskriptet her