IMF om afrikansk økonomi: – Et nytt sjokk

Råvaresjokket vil øke andelen fattige i Afrika, mener Det internasjonale pengefondet. Nå venter IMF vekstbrems, tosifret prisvekst og «eksepsjonell usikkerhet» for flere land i regionen.

De mest sårbare i Afrika rammes hardest av sjokket i globale råvaremarkeder, ifølge IMF. Bildet viser arbeidere som bærer sekker med hvete i Tigray i Ethiopia.
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert: Publisert:

I andre halvår av fjoråret hadde de 45 landene sør for Sahara en vekst på overraskende høye 4,5 prosent. Men i år er fremdriften «satt i fare», skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i en fersk regional rapport, som har fått navnet «Et nytt sjokk, og lite rom til å manøvrere».

«Den russiske invasjonen av Ukraina har ført til et globalt økonomisk sjokk som treffer regionen på et tidspunkt hvor landenes politiske muligheter til å respondere er minimal til ikke-eksisterende», skriver IMF om Afrika.

Pengefondet venter at veksten avtar til 3,8 prosent i landene sør for Sahara i år.

Det skjer samtidig som prisveksten ventes å havne på 12,2 prosent, før den avtar til 9,6 prosent neste år.

Ikke siden 2008 har den gjennomsnittlige inflasjonen i regionen vært så høy.

– Sjokket i globale råvaremarkeder vil bidra til økt inflasjon, treffe regionens mest sårbare husholdninger, forverre usikkerheten rundt mat, øke andelen fattige og potensielt øke de sosiale spenningene, sier Abebe Aemro Selassie, direktør for IMFs afrikanske avdeling.

Les også

IMF ser lavere vekst og høyere inflasjon etter Ukraina-krigen

«Lite rom for feil»

Den økonomiske situasjonen gjør at beslutningstakere fremover vil måtte navigere gjennom «eksepsjonell usikkerhet» der mangelen på muligheter gir «lite rom for feil», mener pengefondet.

– Finansielle myndigheter er generelt dårlig posisjonert for ytterligere sjokk etter pandemien, skriver Selassie og IMF-økonom Peter Kovacs i et notat til rapporten.

Les også: Verdens største hveteimportør hardt rammet av krigen

De to trekker frem at høyere oljepriser representerer en direkte kostnad for land gjennom drivstoffsubsidier, samtidig som høyere inflasjon vil gjøre det «upopulært» å redusere slike subsidier.

En ung jente går langs rørledninger i Nigerias «oljehovedstad» Port Harcourt.

– Presset på å øke offentlig forbruk vil bare øke ettersom veksten avtar, samtidig som økte renter i utviklede økonomier vil gjøre finansiering dyrere og vanskeligere å få tilgang til for noen land, skriver Selassie og Kovacs.

Nettopp olje er et punkt som skiller landene i regionen. Åtte av landene er ansett som petroleumseksportører, som vil tjene på økte oljepriser. På motsatt side ventes regningen for de oljeimporterende landene å øke med rundt 19 milliarder dollar.

Les også

IMF venter dyp resesjon i Ukraina: – Massivt sjokk

Tre utfordringer

Pandemien er fortsatt ikke over i Afrika, og i store deler av landene sør for Sahara er fortsatt under 20 prosent av befolkningen fullvaksinert, ifølge statistikksiden One World in Data.

Utover å øke hastigheten på vaksinering for å unngå nye coronabølger, lister IMF opp tre utfordringer myndighetene fremover må håndtere.

Først mener fondet at finanspolitikken må beskytte «sårbare husholdninger» mot høyere mat- og energipriser, uten å bidra til høyere usikkerhet rundt gjeld. Dette skyldes at offentlige gjeldsgraden nå er på sitt høyeste på to tiår.

IMF trekker frem at rettede overføringer til «sårbare husholdninger» vil være det beste alternativet her. For land med svake velferdsordninger kan skatte- og avgiftslettelser, samt prissubsidier være gode alternativer.

Det blir også viktig at sentralbanker tør å ta grep for å håndtere prisveksten.

– Med økt inflasjonspress og produksjon under nivåene fra før pandemien for de fleste land, vil sentralbankene møte en vanskelig balansegang mellom å håndtere økende inflasjon og støtte oppunder vekst, sier Selassie.

Den tredje utfordringen IMF ser er at landene må adressere presset på valutakursene fra høyere globale renter og økt usikkerhet. Dersom man har en fastsatt valutakurs vil det viktigste være å opprettholde tilliten til valutakursen.

For land som har flytende valutakurser vil situasjonen kunne bli mer komplisert. Svekkelsen i valutakurser kan her bidra til å «absorbere sjokket», men i ytterste konsekvens kan det også bli nødvendig med innstramninger av pengepolitikken, mener IMF.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Afrika
  2. IMF
  3. Inflasjon

Flere artikler

  1. IMF om verdensøkonomien: – Dystert og mer usikkert

  2. IMF ser lavere vekst og høyere inflasjon etter Ukraina-krigen

  3. OECD ser mørkere på verdensøkonomien: Kutter vekstprognosene

  4. NHO venter lavere vekst og høyere priser

  5. Lagarde om inflasjonen: – En stor utfordring