EU-sjef forteller om dramatiske forhandlinger: – Europa var nær katastrofe

EU-president Donald Tusk letter på sløret om den dramatiske innspurten i forhandlingene mellom EU og Hellas. «Europa var nær katastrofe», sier han i et ferskt intervju.

ENIGHET ETTER 17 TIMER: Etter lange og tøffe forhandlinger kom til slutt kreditorene og Hellas til enighet om en ny avtale mandag morgen. På bildet ses den tyske forbundskansleren Angela Merkel, den franske presidenten Francois Hollande og den greske statsministeren Alexis Tsipras (t.h.) i forkant av møtet i Brussel forrige søndag.

John Macdougall
Publisert:,

For første gang forteller en av nøkkeldeltagerne i forhandlingene om noe av det som skjedde i de dramatiske morgentimene natt til mandag denne uken.

Intervjuet med den polske EU-presidenten Tusk er gjort av den greske avisen Kathimerini.

Etter 17 timers sammenhengende tautrekking ble partene enige om en avtale på morgensiden mandag og avverget dermed et totalt økonomisk sammenbrudd for Hellas og en sannsynlig uttreden av valutaunionen.

Bare timer før, etter nærmere 14 timer med diskusjoner, skal forhandlingene ha vært nære ved å bryte fullstendig sammen, ifølge kilder som har snakket med Financial Times.

Da den greske statsministeren Alexis Tsipras og den tyske forbundskansleren Angela Merkel var på vei til å forlate forhandlingsrommet i morgentimene, skal Tusk ha sagt at det ikke på noen måte var aktuelt at de forlot rommet.

– Unnskyld, men dere skal på ingen måte forlate dette rommet ...

Andre kilder hevder at den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble i et opphetet øyeblikk skal ha respondert på et spørsmål fra den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi med «tror du jeg er dum, eller?»

Ulike roller

I det lengre intervjuet med Kathimerini, Financial Times og fem andre europeiske aviser er Tusk åpen på hva som skjedde rundt forhandlingsbordet natt til mandag og de ulike rollene rundt bordet.

– President Hollande (den franske presidenten, journ.anm.) var mer nøytral og objektiv, men jeg tror det var hans oppfatning fra begynnelsen i prosessen å finne en løsning, sier EU-presidenten.

Rolledelingen var veldig naturlig. Det var for oss alle helt klart at i slutten av denne prosessen måtte vi bli enige mellom Hellas og Tyskland.

Tusk ble også spurt om hvilken rolle de mindre landene hadde i sluttforhandlingene.

– De mindre landene og de nyeste medlemmene av eurosonen var veldig tålmodige. De sa at de ikke ønsket å forstyrre forhandlingene, og for dem var en Grexit uakseptabel.

Kritisk

KRANGLEFANTER: Wolfgang Schäuble (til venstre) og Mario Draghi skal ha røket i hop da forhandlingene var på sitt hardeste.

Emmanuel Dunand

Tusk forteller at Tysklands statsminister Angela Merkel og den greske lederen Alexis Tsipras hadde opphetede runder om hvor mange milliarder av et nyopprettet privatiseringsfond som skulle øremerkes for investeringer.

– Ved sjutiden om morgenen, da Tsipras og Merkel ba om en pause, hadde jeg følelsen av at et brudd var veldig nært, sier Tusk.

Han legger til at avstanden var nede i 2,5 milliarder euro, drøyt 22 milliarder kroner.

– På det tidspunktet gjorde jeg det klart at dersom forhandlingene skulle ende uten resultat, ville jeg vært klar til å kunngjøre for hele verden at Europa var nær ved en katastrofe over 2,5 milliarder euro, sier EU-presidenten.

Tusk sier ikke med det at 2,5 milliarder euro er for vekslepenger å regne, men det er relativt sett en begrenset sum sammenlignet med forhandlinger om en tredje lånepakke på kanskje så mye som 80 milliarder euro.

Les også

Se, her er Tyskland dårligere betaler enn grekerne

Uavgjort

Tusk mener avtalen man til slutt kom til enighet om mandag morgen hverken ga noen vinnere eller tapere.

– Jeg er ganske sikker på at den resulterende avtalen mellom eurosonens medlemmer faktisk endte uavgjort, noe som betyr at det er ingen vinnere eller tapere. Det er en mangel på entusiasme, ingen er 100 prosent fornøyd. På slutten av forhandlingene måtte Tyskland ofre mye mer enn andre land i form av tall og penger – dette var den viktigste saken i hele prosessen.

Vedtatt

SLITEN: EU-president Donald Tusk virket sliten, men fornøyd med å ha kommet til enighet om en gjeldsavtale med Hellas. Her fra pressekonferansen i etterkant av møtet mellom EU-lederne.

Francois Lenoir

Etter den kraftutladningen som partene var gjennom sist helg og ut i morgentimene mandag, har den greske nasjonalforsamlingen vedtatt avtalepakken og de skjerpede betingelsene den bygger på.

Den europeiske sentralbanken har økt krisekreditten med 900 millioner euro, men det vil fortsatt bli en maksgrense for kontantuttak når bankene i Hellas trolig åpner mandag.

Hjelpe Hellas

Fredag ettermiddag sa det tyske parlamentet ja til avtalen om en tredje redningspakke til Hellas. Forbundskansler Angela Merkel fikk støtte fra 439 parlamentsmedlemmer. 119 stemt mot, mens 40 unnlot å avlegge stemme, ifølge The Guardian.

SE AKSJELIVE: Her kan du følge markedets reaksjoner på vedtaket i det tyske parlamentet.

Tidligere fredag godtok også parlamentet i Østerrike avtalen. Den nye lånepakken var på forhånd ventet å bli vedtatt av den tyske forbundsdagen, til tross for utbredt tysk motvilje mot å forsyne Hellas med friske midler før den greske regjeringen kan dokumentere at elementene i avtalene blir etterlevd.

– Alternativet til denne avtalen er ikke en gresk pause fra euroen, men kaos, advarte den tyske forbundskansleren Angela Merkel i forkant av fredagens avstemning i forbundsdagen.

– Vi gjør dette for det greske folk, men vi gjør det også for det tyske, sier hun.

Les også

Merkel i skvis før avstemning om Hellas-pakke

– Det viktige målet med forhandlingene var å hjelpe Hellas. Men vi måtte også ta for de mellom- og langsiktig følgene av en gresk exit fra euroen og alt det kaos og all den uforutsigbarhet av politisk og geopolitisk karakter som ville følge av det, sier Tusk.

Han sier det var påtrengende å avverge faren for umiddelbart kaos, men presiserer at avtalen bare er et første skritt på veien videre.

Hele intervjuet som er gjengitt av Financial Times kan leses her.

Her kan du lese mer om