Trodde du det var over? Faren for ny Hellas-krangel har blusset opp

Landet blir ikke enig med kreditorene om ny låneutbetaling.

NYE PROBLEMER: Den greske finansministeren Euclid Tsakalotos har støtt på nye problemer i sin kamp for å holde den greske staten økonomisk flytende.

Foto: Alkis Konstantinidis Reuters
  • Johann D. Sundberg
Publisert:,

Mange trakk et lettelsens sukk da eurosonens finansministre tidligere i mai sa ja til å utbetale 10,3 milliarder euro i nye kriselån til Hellas og forhindret enn ny gresk krisesommer.

Men sukkene kan ha kommet for tidlig.

Faren for en politisk het økonomisk Hellas-sommer er ikke over.

For i uttalelsen fra finansministrene, stod det noe med liten skrift. Og som i mange andre sammenhenger kan det som står med liten skrift by på store problemer.

Det har skjedd med Hellas nå.

Les også

Enighet om kriselån til Hellas

Vil ha justeringer

For finansministrene forlangte at grekerne skulle gjøre en del justeringer i budsjett- og reformvedtakene som ble fattet tidligere i vår.

Det har vist seg å være problematisk, skriver den greske avisen Kathimerini.

Og problemene med å bli enige om gjennomføringen av de i alt 15 endringene som eurosonens finansministre ønsket, har nå skapt frykt for at den første låneutbetalingen ikke kommer i tide til å dekke den greske statens låneforfall.

Hellas skal etter planen betale IMF og den europeiske sentralbanken i juni og juli.

Fire problemer

Ifølge Kathimerini er det hovedsakelig fire punkter som skaper problemer i forhandlingene.

** Regelverket åpner for at greske banker skal kunne selge porteføljer av misligholdte lån med statsgaranti. Kreditorene ønsker dette for at bankene skal frigjøre kapital til nye utlån, som kan skape økonomisk vekst. Den greske regjeringen frykter at staten vil påføres tap som følge av statsgarantiene som må dekkes inn gjennom nye kutt i offentlige budsjetter.

** Den greske regjeringen har ikke villet gi etter kravet om å kreve tilbake subsidier som er utbetalt tidligere i år til pensjonister med lave pensjoner.

** Den greske regjeringen ønsker heller ikke å etterkomme kravet om å fryse lønningene til essensielle offentlige tjenestemenn som kystvakten og politiet.

** Den ønsker heller ikke å etterkomme kravet om å privatisere den statlige telefonnettoperatøren Admie.

Mulig nytt forslag onsdag

Ifølge Kathimerini ble det mandag antydet at den greske regjeringen vil legge frem sine egne forslag til endringer for det greske parlamentet.

Regjeringen hadde imidlertid i utgangspunktet håpet at alt skulle være klart før onsdag.

Da møtes nemlig styret i den europeiske sentralbanken.

Håpet var at de skulle beslutte at greske banker igjen skulle kunne bruke greske statsobligasjoner som sikkerhet for ordinære lån i sentralbanksystemet.

Hvis den greske regjeringen ikke kommer til enighet med representantene for kreditorene, vil saken komme opp til diskusjon i et møte i Euro Working Group torsdag.

Denne institusjonen lager innstillinger til finansministermøtene og til EU-kommisjonen.

(Saken fortsetter under bildet.)

KRITISK: Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har ikke fremstått som Hellas' våpendrager, men selv han omtalte nylig momsøkningene som Hellas er tvunget til som «økonomisk dumskap». Her er han i Riksdagen sammen med kansler Angela Merkel.

Foto: AP

Åpnet for utbetaling

Natt til 25. mai ble finansministrene i eurosonen i prinsippet enige om at Hellas skulle få utbetalt 10,3 milliarder euro i nye lån fra lånepakken som ble vedtatt i fjor sommer.

Av dette beløpet var det meningen at den greske staten skulle får utbetalt 7,5 milliarder euro med en gang.

Den første utbetalingen er ment å sette den greske staten i stand til å betale låneforfall i juni og juli samt å begynne nedbetalingen av ubetalte regninger i Hellas.

Samtidig ble finansministrene enige om et rammeverk for hvordan Hellas kan få gjeldslettelser etter at den nåværende hjelpepakken avsluttes i 2018.

Rammeverket tilfredsstilte det internasjonale pengefondets (IMF) krav og IMF åpner for å bli med i hjelpeprogrammet før nyttår.

Les også

Sjeføkonom: – Mulig det må enda en runde til

Men finansministrene i eurosonen forutsetter fortsatt at den greske staten makter å få et primæroverskudd (før utgifter til betjening av gjeld) på statsbudsjettet på 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt i 2018 og fremover.

«Økonomisk dumskap»

IMF har tatt kraftig avstand fra forutsetning om et så høyt primæroverskudd. I en analyse offentliggjort dagen før finansministermøtet fremkommer det et IMF ikke tror grekerne vil nå målet i 2018 og at de uansett ikke vil klare det så lenge som eurosonen forutsetter.

En av begrunnelsene IMF bruker for at Hellas ikke vil klare et så stort overskudd er rett og slett at så godt som ingen andre land har klart det samme!

Heller ikke blant eurosonens finansministre er alle like overbevist om den greske redningsplanens fortreffelighet.

Selv Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble omtalte mandag momsøkningene som Hellas er tvunget til som «økonomisk dumskap».

Men samtidig sa han at regjeringen i Aten er tvunget til det fordi staten trenger inntektene. Han håper også at den greske skatteinnkrevingen blir mer effektiv slik at skatt gir høyere inntekter for staten enn forutsatt.

Les også

IMF slakter EUs Hellas-plan

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. IMF

Flere artikler

  1. Bloomberg: Hellas kan få 11 milliarder euro i nye lån i morgen

  2. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  3. Hellas får nye kuttkrav

  4. Annonsørinnhold

  5. Tar pause i Hellas-forhandlingene

  6. Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet