Britisk høyesterett: Brexit-avgjørelsen må tas i parlamentet

Representantene i det britiske parlamentet må behandle brexit-avgjørelsen før prosessen med utmelding kan starte.

SPLITTET FOLK: Brexit-saken i høyesterett har skapt stort engasjement i Storbritannia. Her er en EU-tilhenger avbildet i køen på vei inn i rettsbygningen tirsdag morgen.

Foto: Daniel Leal-olivas AFP
Publisert:,

Siden i fjor sommer har det pågått en kamp i det britiske rettsvesenet om hvem som har myndighet til å sette i gang brexit-prosessen – parlamentet eller statsminister Theresa May.

Tirsdag formiddag kom den endelige avgjørelsen fra høyesterett:

– Storbritannia kan ikke utløse artikkel 50 før saken har vært gjennom parlamentet, slo rettens øverste leder Lord Neuberger da han leste opp kjennelsen.

Tre av de elleve dommerne tok dissens på avgjørelsen.

Statsminister Theresa May har tidligere lovet at artikkel 50 i EUs Lisboa-traktat som setter i gang utmeldelsen, skal utløses innen utgangen av mars.

Det britiske pundet styrket seg umiddelbart etter at avgjørelsen ble kjent, men har siden svingt kraftig.

E24 Aksjelive: Følg utviklingen i pundet her

Siste ord ikke sagt

Da May i forrige uke la frem sin brexit-strategi, gjorde hun det klinkende klart at Storbritannia ikke vil være en del av EUs indre marked i fremtiden.

Det betyr at landet går mot det som har fått betegnelsen en «hard brexit», der kontroll over innvandringen synes å være det førende prinsippet.

Men med avgjørelsen i høyesterett kan historien bli en ganske annen.

– Jeg tror ikke siste ord er sagt. Men at prosessen vil settes i gang i mars som planlagt, det tror jeg, uttalte Storbritannia-ekspert og førstelektor i statsvitenskap ved UIO, Øivind Bratberg, til E24 før kjennelsen.

Saken fortsetter under bildet ...

VILLE HA STYRINGEN: Statsminister Theresa May må gjennom parlamentet for å kunne utløse brexit.

Foto: Neil Hall Reuters

Opposisjonspartiet Labour og kritikere i Mays eget parti har uttalt at de ikke vil forsøke å motsette seg folkets vilje ved å forsøke å hindre en brexit, men rettsavgjørelsen kan gi dem mulighet til å dreie prosessen mot en mykere variant.

Etter avgjørelsen sier Labour at de vil kreve en plan fra regjeringen som slår fast at den holder parlamentet løpende oppdatert gjennom den to år lange forhandlingen med EU.

Ingen skotsk behandling

Justisminister Jeremy Wright, sier regjeringen er skuffet over avgjørelsen.

– Selvfølgelig er vi skuffet. Men vi er så heldige at vi lever i et land der alle må holde loven. Så regjeringen vil selvfølgelig rette seg etter avgjørelsen, sier han i en uttalelse, ifølge The Guardian.

Les også

UiO-forsker om Mays brexit-plan: – Hun får det til å høres forbløffende enkelt ut

Høyesterettsdommerne slo også fast at den britiske regjeringen ikke er nødt til å konsultere myndighetene i Skottland, Wales og Nord-Irland før den utløser artikkel 50.

Sewell-konvensjonen, som sier at Skottland «normalt» skal ha lovgivende samtykke til enhver lovgivning fra det britiske parlamentet som påvirker skottene, ligger ikke innenfor rettens jurisdiksjon, ifølge Neuberger.

Bak søksmålet som har ledet frem til tirsdagens avgjørelse, står frisør Deir Dos Santos og finansgründer Gina Miller.

Sistnevnte sier de folkevalgte nå har en mulighet til å styre prosessen.

– Brexit er den største avgjørelsen i vår generasjon, men denne saken var om prosessen, ikke politikken, sier hun.

Neppe siste rettsrunde

Høyesterettskjennelsen innebærer imidlertid neppe noen slutt for brexit-saker i britisk rettsvesen, skriver Bloomberg.

Peter Wilding og Adrian Yalland har gått til sak mot britiske myndigheter fordi de mener folkeavstemningen ikke ga May tillatelse til å ta Storbritannia ut av EUs fellesmarked.

Les også

May: – Vil ikke holde delvis på EU-medlemskapet

Den første rettshøringen er satt til 3. februar, ifølge dem.

– May snakker tull nå hun sier at vi visste at vi stemte for å forlate fellesmarkedet, sier Yalland.

– Det er post-faktuell politikk: Hun forsøker å gjendikte historien, sier han.

Ifølge eksperter på britisk rett kan det imidlertid bli problematisk å få gjennomslag for denne saken i rettsvesenet.

– Det innebærer at vårt medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er noe helt atskilt EU, noe som fortsatt kan eksistere når vi forlater unionen. Så det er et spørsmål om EU-rett, noe man må komme forbi om man i det hele tatt skal starte den diskusjonen, sier Charles Brasted, spesialist i offentlig rett ved Hogan Lovells i London.

I tillegg til denne saken, er en domstol i Dublin bedt om å vurdere hvorvidt en to års brexit-prosess kan avbrytes på et senere tidspunkt.

Les også

Staten skal få større rolle i britisk industri

Les også

May: – Vil ikke holde delvis på EU-medlemskapet

Les også

Usikkert om Corbyn tvinger parlamentsmedlemmene til å støtte brexit

Her kan du lese mer om