Laveste økonomisk tillit i Tyrkia på ni år: – Har blitt utpekt som én av verstingene

Tilliten til den tyrkiske økonomien er på det laveste på ni år. Valutafallet fortsetter, og sender landet ned i et stadig dypere gjeldshull.

SLITER: Den økonomiske tilliten i Tyrkia er på det laveste nivået på nesten et tiår. Bildet viser president Recep Tayyip Erdogan.

Foto: Adem Altan AFP
Publisert:

Den økonomiske tilliten i Tyrkia har falt til det laveste nivået på nesten et tiår. Det legger enda mer press på den allerede skakkjørte valutaen.

Indeksen måler hvordan forbrukere og næringslivet ser på de økonomiske utsiktene i landet. I august falt indeksen ni prosent sammenlignet med måneden i forveien, fra 92,2 i juli til 83,9 i august, skriver CNBC.

Dette er den laveste målingen registrert siden mars 2009. Liraen, som har vært i fritt fall over lengre perioder den siste tiden, falt igjen på nyheten. Fredag ettermiddag koster én amerikansk dollar 6,56 lira.

Valutaen er ned 37 prosent mot dollar så langt i år.

Etter at finansministeren i landet tidligere i august varslet at myndigheten nå ville ta grep for få økonomien på rett kjøl, avtok helningen i det bratte fallet noe. Men valutaen er fremdeles svært sårbar for negative nyheter.

Les også: (+) Hvorfor klarer ikke Tyrkia å stoppe det økonomiske stupet?

Konflikt med USA og skyhøy gjeld

Les også

Lira påvirker Tyrkia-boliger: – Kan kjøpe for hva det kostet for 10 år siden


Blant annet omfatter dette 140 prosent avgift på alkohol, 120 prosent på biler, 60 prosent på tobakk og en dobling av avgiften på kosmetikk, ris og kull.
Dette kommer på toppen av at økonomien i utgangspunktet er ansett som svært skjør grunnet høy gjeld – som er priset i dollar.

Ole Andre Kjennerud, økonom i DNB Markets.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Jo mer liraen faller mot den amerikanske valutaen, jo dyrere blir gjelden.

– Ethvert land som møter politiske hindringer fra USA, tenderer til å gå inn i en vanskeligere periode, såfremt landet er lite sammenlignet med USA, sier Ole André Kjennerud i DNB Markets til E24.

Kapitalflukt


Blant hovedårsakene til den vanskelige situasjonen i tyrkisk økonomi er globale kapitalstrømmer ut av fremvoksende økonomier.


– Investorer globalt er blitt mer og mer bekymret for fremvoksende økonomiers gjeldssituasjon, og Tyrkia har blitt utpekt som en av verstingene, forklarer Kjennerud.


Han peker på at tyrkisk økonomi er svært eksponert for utenlandsgjeld.


– Total gjeld i offentlig sektor tilsvarer 100 prosent av BNP. Det er ikke så ekstremt, men halvparten av det er finansiert av utlendinger. Det er en veldig stor andel, sier økonomen.


Svært mye gjeld forfaller i løpet av de neste 12 månedene, og å få refinansiert vil fremover kunne bli svært vanskelig. For å få til det kreves det at utenlandske investorer er villige til å investere mer. Det har imidlertid oppstått et gap mellom finansieringsbehovet og en slik vilje fra utlandet, forklarer Kjennerud.


– Det er dette som er den umiddelbare skvisen, og en viktig driver til situasjonen nå. Det handler om mistillit til Tyrkias evne til å betjene gjelden sin.

Les også

Erdogan: – Valutakrisen er et angrep på folket

Usikkerhet til sentralbankens uavhengighet


I sommer ble styringsrenten satt opp fra 8 prosent til 17,75 prosent i et forsøk på å få bukt med svært høy inflasjon.


– Tidligere har det vært en viktig del av Erdogans vekststrategi å få kontroll på inflasjonen, men nå har han tatt til orde for at rentene ikke burde være så høye, sier Kjennerud.


Den nåværende høye styringsrenten tilsier at veksten i landet skal bli svakere. Høyere rente betyr som oftest også sterkere valuta, men i dette tilfellet virker det som om driverne andre veien har vunnet.


Den strammere pengepolitikken har imidlertid, sammen med signalene fra finansministeren, satt litt kjepper i hjulene for valutafallet.

Les også

Oljefondet har gått på Tyrkia-smell

Blir stadig vanskeligere å betjene gjelden

Svekket valuta og høy inflasjon gjør at kjøpekraften til forbrukere og bedrifter blir innskrenket, noe som bidrar til å forklare svekkelsen i den økonomiske tilliten.

Å skulle klare å betjene gjelden fremover er imidlertid det som stikker seg ut som det store problemet i Tyrkia, mener Kjennerud.

– Den økonomiske tilliten er ikke det sentrale. For de internasjonale aktørene er det først og fremst risikoen for å ikke få pengene sine tilbake som betyr noe. Veksten er egentlig irrelevant. Når valutakursen svekker seg så kraftig blir gjelden større, og det blir enda vanskeligere å betjene den, sier Kjennerud.

Her kan du lese mer om