Store land etterlyser global gjeldsdugnad for fattige land. Private kreditorer nøler.

Statlige kreditorer lover gjeldslette til fattige land, men private holder igjen. – Det blir vanskelig å få alle med på lasset, mener sjeføkonom.

Økonomer frykter at utviklingslandene vil få problemer med å bekjempe koronapandemien dersom rike land og private kreditorer ikke utsetter gjelden.

Santiago Arcos, Reuters / NTB scanpix
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
Publisert:,

Koronakrisen rammer rike land hardt. Mye tyder på at den vil ramme utviklingslandene hardere.

Analytikere ved tenketanken Capital Economics mener at produksjonen i fremvoksende markeder vil falle med 1,5 prosent i år. Det er første gang siden 1950-tallet at veksten krymper i disse markedene.

IMF anslår at fremvoksende markeder vil trenge minst 2500 milliarder kroner for å komme seg gjennom pandemien. Samtidig har internasjonale investorer siden slutten av januar trukket ut nærmere 1000 milliarder kroner.

Stadig flere etterlyser nå en internasjonal dugnad for å utsette gjelden til verdens fattigste land. Men private investorer nøler.

Statlige utlånere utsetter

Pengefondet har allerede varslet nødlån til utviklingsland i størrelsesorden 1000 milliarder kroner. Mer enn 90 land har hittil søkt om hjelp.

Zambia og Ecuador er blant landene som allerede er blitt tvunget til å søke om refinansieringen av statsgjelden som følge av virusutbruddet.

Forrige onsdag varslet G20-landene at de gir betalingsutsettelse på statlige bilaterale lån for de fattigste landene ut året. Gruppen oppfordret samme dag private kreditorer til å delta i dugnaden.

Også interesseorganisasjonen International Institute of Finance har kommet med samme oppfordring.

Private investorer nøler

Søndag uttrykker imidlertid flere private investorer skepsis til en slik løsning overfor Financial Times.

– En «one-size-fits-all»-løsning er upassende, sier Marcelo Assalin, sjef for gjeld i fremvoksende markeder i investeringsbanken William Blair til avisen.

Assalin mener gjeldslette må skje på én-til-én-basis med hvert enkelt land.

Også sjefrådgiver i Allianz, Mohamed El-Erian, mener en «top-down»-løsning er uklokt.

– Historien viser at den beste tilnærmingen er en ryddig og frivillig løsning, sier El-Erian til Financial Times.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken tror mange private investorer håper de slipper å gi gjeldslette.

Lise Åserud / NTB scanpix

Sjeføkonom: – Det samme som etter finanskrisen

– De private kreditorene verner om sine interesser, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken.

Hun kjenner igjen mønsteret fra den forrige store resesjonen:

– Vi så det samme etter finanskrisen og eurokrisen da land som Hellas fikk store problemer. Mange investorer ville ikke godta å ta tak i sine investeringer.

Due-Andresen sier utfordringen nå er at statlige og private kreditorer i denne krisen har forskjellige synspunkter og hensyn.

– Det momentane sjokket til økonomien som inntraff med denne krisen, er trolig det verste siden andre verdenskrig. Problemet er at det er ekstremt vanskelig å vurdere hvor rask eller gradvis og hvor sterk oppgangen vil bli. Dermed er det også vanskelig å vurdere hvor store tapene vil bli, sier hun.

Det skaper uenighet rundt hva som er den beste tilnærmingen.

– Mange mener det ikke er riktig å gi lik lettelse til alle, at man heller må gå inn i hvert enkelt land og vurdere hva det er mest behov for, sier Due-Andresen og legger til:

– Man må ha et stort flertall for å få til en felles løsning. Det blir vanskelig å få alle med på lasset.

Kina vil håndtere problemet selv

Det er ikke bare private kreditorer som foretrekker å løse problemene direkte med sine skyldnere.

Det samme gjør Kina, som de siste tiårene er blitt en av de største kreditorene til afrikanske land.

Mellom 2000 og 2017 har Kina lånt ut over 1500 milliarder kroner til afrikanske regjeringer og statlige firmaer, skriver The Economist.

Spørsmålet er om kineserne vil være villige til å gå med på gjeldslette, særlig gjennom multilaterale avtaler slik IMF og Verdensbanken tidligere har lagt til rette for gjennom det såkalte Heavily Indebted Poor Countries-initiativet.

Ekspertene frykter at etterspørselen etter IMF-lån vil bli for stor dersom store økonomier som Tyrkia, Sør-Afrika og Nigeria får behov for krisehjelp.

Akintunde Akinleye, Reuters / NTB scanpix

Ikke råd til krisetiltak

For mange afrikanske land kommer koronakrisen på toppen av en allerede gryende gjeldskrise.

IMF pekte i fjor ut 18 afrikanske land som har eller står i fare for å få betalingsproblemer. Gjennomsnittlig gjeld i landene sør for Sahara lå på mellom 40 og 59 prosent av BNP i 2018.

Det begrenser handlingsrommet for å iverksette tiltak som kan hindre spredningen av koronaviruset. Mens rike land låner i gjennomsnitt 8 prosent av BNP for å komme seg gjennom krisen, bruker afrikanske land i snitt bare 0,8 prosent, ifølge Economist.

Økonomene Carmen M. Reinhardt og Kenneth Rogoff er blant flere som tar til orde for at rike land må gå sammen om midlertidig å utsette utenlandsgjelden til alle unntatt de mest kredittverdige utviklingslandene.

Et såkalt moratorium kan sammenlignes med låneordningene som er innført for husholdninger og små bedrifter, mener de.

Her kan du lese mer om

  1. Koronaviruset
  2. Fremvoksende markeder
  3. IMF
  4. Gjeld
  5. Kari Due-Andresen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Allerede fattige land står overfor en potensiell massiv gjeldskrise

  2. Norwegian-løysinga er ein politisk triumf

  3. Betalt innhold

    Oppkjøpsfondene har milliardene klare. Nå ser de etter kupp i coronakaoset

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Han har solgt leilighet og lånt penger fra venner og familie for å berge utestedene han eier

  6. Betalt innhold

    «Etter korona: Er tiden kommet for et havvind-løft?»