IMF kutter igjen: Spår svakeste vekst siden finanskrisen

Det internasjonale pengefondet (IMF) kutter forventningene til global vekst for fjerde gang i år. Nå ligger det an til en oppbremsing til det svakeste på over ti år, og nedsiderisikoen er fortsatt stor.

Den ferske IMF-sjefen Kristalina Georgieva legger tirsdag fram nye prognoser for den globale økonomien.

MARK WILSON / GETTY IMAGES NORTH AMERICA
Publisert:,

IMF kutter prognosene for global vekst til 3,0 prosent i år og 3,4 prosent neste år fra henholdsvis 3,2 og 3,5 prosent i rapporten fra juli.

Det er en markant nedgang fra fjorårets vekst på 3,6 prosent og det svakeste siden finanskrisen i 2008–09.

I tillegg understrekes det at vekstoppgangen de nærmeste årene er svært usikker.

Vekstbremsen knyttes særlig til handelskrig og geopolitisk usikkerhet inkludert brexit, skriver IMF i rapporten World Economic Outlook tirsdag.

Handelskrigen mellom USA og Kina har nå foregått i over halvannet år. For tiden er landene i sluttfasen av en delvis handelsavtale, men mye gjenstår og usikkerheten råder. Fredagens optimistiske utsagn fra Trump, ble mandag møtt med kontrabeskjed fra Kina.

Det nærmer seg også fristen for Storbritannias utmelding av EU 31. oktober. Torsdag er det EU-toppmøte, og fremdeles er det ingen som vet om det blir en hard brexit uten avtale, en utsettelse, eller om det faktisk er mulig å forhandle fram en overgangsavtale innen utgangen av helgen.

Stor nedsiderisiko

IMF understreker at vekstbremsen gjelder bredt geografisk, både i industrilandene og i fremvoksende økonomier.

Fallet er drevet av en generelt svak industriproduksjon, økte handelsbarrierer kombinert med større usikkerhet rundt global handel, men også strukturelle faktorer som lavere produktivitetsvekst og aldrende befolkning.

«Med en vekst på tre prosent, er det ikke rom for feilgrep og det haster med tiltak fra beslutningstagerne slik at handelskonflikter og geopolitiske spenninger blir løst i fellesskap», skriver IMF.

Les på E24+ (for abonnenter)

Økonomien etter Trumps inntog i Det hvite hus

Fondet påpeker også at bremsen kommer til tross for en stimulerende pengepolitikk (hovedsakelig rentekutt) i mange land. Foruten disse lettelsene tror IMF at veksten ville vært et halvt prosentpoeng lavere både i 2019 og 2020.

Lavere renter har også til en viss grad motvirket de negative effektene av handelskrigen mellom USA og Kina. Likevel ventes handelskrigen mellom disse landene å redusere den globale veksten med 0,8 prosent i 2020.

IMF frykter også at sentralbankene bruker opp sine verktøy på politiske feilgrep, slik at de har lite å gå på hvis økonomien skulle komme i en tøffere situasjon.

«Nedsiderisikoen for utsiktene er høye», skriver IMF videre, og minner om at handelsbarrierer og høyere geopolitiske spenninger, for eksempel en hard Brexit, kan bety enda dystrere utsikter.

I en slik situasjon kan det bli et brått skifte i risikosentimentet, som også åpenbarer finansielle sårbarheter som er bygget opp over flere år med svært lave renter.

I tillegg bekymrer IMF seg for at klimaforandringene som allerede viser seg, vil eskalere dramatisk i fremtiden, hvis de ikke blir taklet omgående.

Les også

Nordiske banker i brexit-beredskap: Frykter irrasjonell valutahandel

IMF mener følgende tiltak må til:

  • Handelsbarrierer må fjernes og erstattes med varige handelsavtaler
  • Geopolitiske spenninger må prioriteres og løses
  • Pengepolitikken kan ikke løse det alene, finanspolitikken må bidra
  • Hvis veksten skulle forverre seg ytterligere, kan det bli nødvendig med et internasjonalt koordinert finanspolitisk svar
  • Land med negative lånerenter, som f.eks. Tyskland, bør dra nytte av lave lånekostnader og investere i infrastruktur, gjerne knyttet til klima
  • Samarbeid over landegrenser er avgjørende for å løse store spørsmål som klimaforandringer, internasjonal skatt, korrupsjon og cybersikkerhet

IMF har ikke noe eget kapittel om Norge i den globale rapporten, men anslår i en tabell den norske BNP-veksten til 1,9 prosent i år og 2,4 prosent neste år.

Les også

Verdensøkonomien lider under «synkronisert tilbakegang»