Går i «skytteltrafikk»
mellom politikk og bistand

Norske toppolitikere går frem og tilbake mellom staten og bistandsorganisasjonene. Børge Brende ba eksplisitt om en habilitetsvurdering.

MANGE JOBBYTTER: Børge Brende har vært miljøvernminister, nærings- og handelsminister, generalsekretær i Røde Kors, administrerende direktør i World Economic Forum og nå utenriksminister.
  • Jo Andre Aakvik
  • Frank Haugsbø
Publisert:

Flere norske politikere har gått til topp-posisjoner i stats- og regjeringsapparatet etter å ha ledet store hjelpeorganisasjoner.

Andre har gått fra politikken til organisasjonene, mens noen har gjort – og gjør - begge deler samtidig.

Børge Brende hadde vært både miljøvernminister og nærings- og handelsminister før han i 2009 ble generalsekretær i Norges Røde Kors. I 2011 fikk han jobben som administrerende direktør i World Economic Forum i Davos, og i fjor høst ble han utnevnt til utenriksminister i Erna Solbergs regjering.

Les også

Nødhjelpsorganisasjoner styres av samfunnstopper

- Viktige Røde Kors-år


Tips våre journalister her

Norges Røde Kors er den organisasjonen som får størst offentlige bevilgninger i Norge. Mesteparten bevilges av Utenriksdepartementet som ledes av Brende.

– For ethvert nytt regjeringsmedlem blir det gjort formelle vurderinger om hvorvidt det finnes saker eller organisasjoner vedkommende ikke kan være involvert i på grunn av habilitet. Da jeg begynte i UD, var det to og et halvt år siden jeg arbeidet i Røde Kors. Likevel ba jeg eksplisitt om en habilitetsvurdering. Denne konkluderte med at jeg ikke er inhabil i saker som gjelder organisasjonen Røde Kors, sier han.

– Hva tror du er årsaken til at så mange politikere har bakgrunn fra humanitære organisasjoner?

EKS RØDE KORS: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er tidligere generalsekretær i Røde Kors.

- Humanitære organisasjoner er en sterk og viktig del av norsk sivilt samfunn. At politikere har allsidig erfaring, inkludert fra disse organisasjonene og ikke minst frivilligheten, er positivt. For meg var mine to år i Røde Kors viktige år hvor jeg blant annet høstet erfaring fra håndtering av store og krevende katastrofer som for eksempel Haiti.

«Topp-politikerskole»

To tidligere utenriksministre, i tillegg til Brende, har jobbet i Norges Røde Kors. Det samme gjelder flere tidligere og en nåværende statssekretær. På spørsmål om organisasjonen er blitt en slags «topp-politikerskole», svarer Brende:

– Røde Kors er en viktig og tung aktør i det norske sivilsamfunnet. Erfaringer fra min tid i Røde Kors har som nevnt ovenfor vært nyttige i min jobb som utenriksminister. Det er likevel ikke dermed sagt at Røde Kors er viktigere eller mer innflytelsesrik enn andre av de store aktørene innenfor norsk bistand.

Thorvald Stoltenberg var president i Norges Røde Kors i perioden 1999-2008, etter å ha vært både forsvarsminister, utenriksminister og FN-ambassadør.

Jonas Gahr Støre hadde arbeidet som stabssjef og statssekretær ved Statsministerens kontor i perioden 2000–2001 under den første Stoltenberg-regjeringen da han fikk jobben som generalsekretær i Norges Røde Kors 2003. I 2005 ble han utnevnt til utenriksminister og senere helse- og omsorgsminister i den andre Stoltenberg-regjeringen.

Les også

Jobber med nødhjelp - og våpenproduksjon

Da Jan Egeland ble generalsekretær i Norges Røde Kors i 2002, hadde han bakgrunn blant annet som personlig rådgiver for utenriksminister Thorvald Stoltenberg, og som mangeårig statssekretær i Utenriksdepartementet. I 2003 sluttet han i Norges Røde Kors for å bli visegeneralsekretær i FN. Han er i dag generalsekretær i Flyktninghjelpen.

EKS CARE: Marte Gerhardsen er ny sjef for den sosialdemokratiske tankesmien Agenda. Hun er også tidligere generalsekretær i Care Norge

Marte Gerhardsen kom fra en stilling i Utenriksdepartementet til jobben som generalsekretær i hjelpeorganisasjonen CARE Norge i 2008. Fra CARE gikk hun i 2011 til en toppjobb i DNB-konsernet før hun i vinter ble utnevnt til leder i den sosialdemokratiske tankesmien Agenda.

Marte Gerhardsens søster Mina var personlig rådgiver for Jonas Gahr Støre da han var generalsekretær i Røde Kors. I likhet med sjefen sin fikk hun plass i regjeringsapparatet da Ap flyttet inn i regjeringskontorene i 2005. Først var Mina Gerhardsen politisk rådgiver for Jens Stoltenberg, før hun deretter ble statssekretær i Kulturdepartementet.

Fra 1996-2000 var Raymond Johansen avdelingsdirektør i Norad. I 2000 fikk han jobb som statssekretær i Utenriksdepartementet, og året etter ble Johansen generalsekretær i Flyktningerådet, senere Flyktninghjelpen. Den jobben hadde han frem til 2005, da han igjen ble statssekretær i UD. Siden 2009 har Johansen vært partisekretær i Arbeiderpartiet.

Da Erna Solberg i fjor høst dannet ny regjering, ble partiveteranen og tidligere statsråd Astrid Nøklebye Heiberg utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Nøklebye Heiberg har bakgrunn som president i Norges Røde Kors.

Under samme regjeringsdannelse ble Laila Bokhari utnevnt til statssekretær ved Statsministerens kontor. Bokhari var på dette tidspunktet styremedlem i Plan Norge, men fratrådte ved regjeringsdannelsen.

- Prestisje

Bjørn H. Amland, redaktør i tidsskriftet Development Today, sier at det er litt spesielt at så mange politikere i Norge har bakgrunn fra humanitære organisasjoner, enten som toppledere eller som styremedlemmer.

– Det store innslaget av samfunnstopper i ledelsen viser også at organisasjonene nyter veldig stor prestisje her til lands. Det gjenspeiler det store utenrikspolitiske engasjementet Norge har og at det ikke er så mange alternative karriereveier for politikere med interesse for internasjonale spørsmål.

Amland tror at å være leder i en humanitær organisasjon gjør sterkt inntrykk og er noe politikerne tar med seg tilbake i politikken.

ATTRAKTIVE: Bjørn H. Amland, redaktør i tidsskriftet Development Today, mener de norske nødhjelpsorganisasjonene byr på attraktive retrettjobber for politikere.

– Organisasjonene nyter stor tillit og mottar store rammeoverføringer. Det bygges sterke nettverk som slåss for en «god sak» og det kan bli vanskelig å utfordre et system man er en del av. Ofte prøver en å løse slike dilemma med å la sakene gå via embetsverket, sier Amland.

– Er det noe bevissthet rundt dette?

– Jeg har ikke inntrykk av at dette har vært sett på som et stort problem i bransjen selv om det tidvis dukker opp som et tema. Det kan være på sin plass å ha en debatt om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

Attraktive retrettjobber

Amland poengterer at det er viktig å huske at dette ikke er en bransje som handler om personlig vinning, men mer om interessante jobber og posisjoner.

– Det er viktig å kanalisere pengene gjennom organisasjonene som kan gjøre den beste jobben, og det trenger ikke være de som har best kontakter i Utenriksdepartementet eller eks-politikere i toppledelsen.

Amland sier at det ikke er noen tvil om at hjelpeorganisasjonene byr på attraktive retrettjobber for politikere som hopper av eller går i opposisjon.

– Det er en god arena for å bygge internasjonale nettverk og for å virke på et norsk politikkområde som har stor oppslutning på tvers av partigrensene.

– Nesten alle partier er godt representert med unntak av Fremskrittspartiet. Det viser også hvor stor prestisje hjelpeorganisasjonene har i det politiske establishment.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Nødhjelp
  2. Røde Kors
  3. Børge Brende
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Care Norge
  6. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Tre statsrådsskifter ventet i dag

  2. - De må ikke glemme røttene sine

  3. Styres av samfunnstopper

  4. Ber hjelpeorganisasjonene rydde opp

  5. - Har stor verdi for toppledere