Verdensøkonomien bremser: – Balanserer på en knivsegg

Store svingninger i aksjemarkedet, brems i flere av verdens rikeste lands økonomier, usikre sentralbanker og handelskrig. Verdensøkonomien har vist flere tegn til svakhet det siste året. 

Selv om det ikke er krise i dag, så har veksten i flere av verdens største økonomier bremset kraftig opp og aksjemarkedene har sving mye det siste året.

– Det er farlig å spå om vi står overfor en ny resesjon, men det virker som vi balanserer på en knivsegg, sier Roman Eliassen, samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie og forfatter av boken «Hysj, vi regner», som tar et oppgjør med økonomenes manglende evne til å forutse finanskrisen i 2008.

Den doktorgradsutdannede økonomen mener at svakere økonomisk vekst i Kina, brexit, handelskrig og allerede lavere fart i økonomien i Europa kan skape et tilbakeslag.

– Finansiell innovasjon er systemisk sett kanskje den største faren, som kan gjøre at et konjunkturtilbakeslag blir en full krise. Fremveksten av robothandel kan for eksempel forsterke en resesjon, sier han.

Mener brems er naturlig

NHH-professor Ola Grytten, som har forsket på finanskriser, er mer optimistisk på vegne av verdensøkonomien.

– Overordnet er det en del usikkerhet i verdensøkonomien, men jeg tviler på at det er en nært forestående resesjon, sier Grytten.

Cirka hvert tiende år siden midten av 70-tallet har en krise skyldt inn over verdensøkonomien. Sist verdensøkonomien var i en resesjon var i årene som fulgte finanskrisen fra 2008.

– Det vil alltids komme en ny resesjon, men jeg tror ikke vi umiddelbart står overfor en. Ja, brexit, tegn til en ny nedgangskonjunktur og forholdet mellom Kina og USA skaper usikkerhet, sier Grytten, som tviler på at disse tingene er alvorlige nok til å starte en ny resesjon.

– Skulle det smelle i handelskrigen mellom USA og Kina, så tror jeg faren dette representerer er overdrevet, skyter han inn.

Brems i Europa

Fremover venter Det internasjonale pengefondet (IMF) svakere vekst for verdensøkonomien, spesielt i Europa. I eurosonen falt den årlige økonomiske veksten fra 2,4 til 2,0 prosent fra 2017 til 2018.

Grytten mener at en nedkjøling i verdens ledende økonomier er naturlig etter mange år med vekst. Han understreker samtidig at den amerikanske økonomien går bra, selv om den viser tegn til brems.

– Vi ser også et visst press i økonomien med inflasjon og press for økte renter. Dette er tegn på at etterspørselssiden av økonomien holder seg oppe, sier Grytten.

Grytten poengterer at økonomiske kriser oftest har vært et resultat av finansielle bobler som sprekker.

– Noe slikt kan jeg ikke se for meg nå. Vi har hatt en korrigering i aksjemarkedet, og det er vanskelig å se for seg hva som skal utløse en ny krise, sier Grytten.

Frykter gjeldssmell

Eliassen sier at en ny krise vil komme, men at den vil være annerledes enn den forrige.

– Den viktigste indikatoren på faren for krise er det private gjeldsnivået – og veksten i privat gjeld sammenlignet med BNP-veksten. Det var en voldsom vekst i privat gjeld koblet med finansiell innovasjon som utløste den forrige krisen. Vi har ikke gjort nok for å gjøre økonomiene våre mindre gjeldsavhengige, sier Eliassen.

At gjeldsnivået i norske husholdninger på nærmere 240 prosent av disponibel inntekt, mener Eliassen gjør oss spesielt utsatt.

– Så lenge økonomisk vekst baserer seg på privat gjeldsvekst, er vi svært sårbare – dette er et strukturelt problem.

Få hjelpemidler

Når økonomien først rammes av en krise, så kan et land gjøre to ting: pøse på med penger over statsbudsjettet for å få hjulene i gang, eller få folk til å bruke penger ved å senke rentene.
At rentene allerede er lave gjør det vanskelig å kutte mer og flere land sliter fremdeles med gjelden de fikk etter finanskrisen som startet i 2008.

– Rentemarginene gjør at verdenssamfunnet har lite å gå på, selv om renten er høyere enn for ett år siden. Norge har en stor fordel med en rik stat og en stor oljeformue, selv om oljeformuen vil falle mye dersom det kommer et aksjekrakk, sier Grytten.

Eliassen på sin side mener at rentekuttene var utilstrekkelig for å stoppe forrige finanskrise.

– Man koblet finanssektoren til respirator heller enn å prøve å sørge for en bærekraftig oppgang, sier han, og argumenterer for at finanspolitikken, altså statens bruk av penger, er mer treffsikkert for å få hjulene i gang.

– Siden det er vanskelig, for ikke si umulig, å forutse kriser, er spørsmålet heller om vi har gjort nok for å begrense mulighetene for en stor krise og skadevirkningene av en krise, avslutter Eliassen.