Økonom om markedene etter Macron-seier: – Et vendepunkt

Med Emmanuel Macrons seier i det franske presidentvalget er den største risikofaktoren for europeiske aksjemarkeder borte, mener Nordea-strateg.

– Jeg tror dette er et vendepunkt, sier Nordea-strateg Ingvild Borgen Gjerde til E24.

Macrons valgseier blir større enn meningsmålingene på forhånd hadde antydet.

Det er et tilbakeslag for motkandidat Marine Le Pen og andre populistiske krefter i Europa som har ønsket en oppløsning av eurosamarbeidet, ifølge Borgen Gjerde.

Det franske presidentvalget ble sett på som den aller største risikofaktoren.

– Det er selvfølgelig flere risikofaktorer fremover. Men investorene innser nå at frykten for en oppløsning av eurosonen er overdrevet. De innser at det ikke kommer til å skje. Det gjør at den politiske risikopremien som har vært priset inn i alt av europeiske aktiva, nå prises ut igjen, fastslår Borgen Gjerde.

Venter videre fremgang i Europa

Markedene har fryktet en Le Pen-seier. I tillegg til å være en innbitt motstander mot EU og eurosamarbeidet, står hun for proteksjonistiske standpunkter som høyere importtoll og favorisering av fransk arbeidskraft.

I vinter flyktet nervøse investorer fra fransk til tysk statsgjeld og bidro til det høyeste rentegapet siden 2012.

Men etter Macrons valgseier, er det verste scenarioet for investorene unngått.

– Det er ikke lenge siden man hørte amerikanske investorer si at aksjer notert i euro var uinvesterbare på grunn av frykten som særlig Le Pen har ført til, sier Borgen Gjerde.

– Det er sikkert mange som vil si at øynene nå rettes mot Italia. Men Frankrike har vært den største risikofaktoren, og dette gjør at investorene senker skuldrene. Det har vært mange som har solgt seg kraftig ut av europeiske aksjer i 2016, og disse skal nå tilbake. Man har et veldig bra momentum som kommer til å fortsette med dette, sier hun.

Mer markedsuro

Også Kjersti Haugland, sjeføkonomi i DNB Markets, venter at markedene skal reagere positivt på resultatet.

– Konsekvensene ved en Le Pen-seier var sett på som store. Det gjør at når usikkerheten nå er ryddet av veien, kan man forvente at indikatorene på angst roer seg på kort sikt.

Hun tror imidlertid ikke at man har sett det siste tilløpet til markedsuro i Europa i 2017.

– Det skal holdes et parlamentsvalg i Frankrike. Det skal det avholdes et valg i Italia innen mars neste år. Og så har man en italiensk bankkrise gående, der man venter på klarsignal fra EU for å redde bankene. Nå som Frankrike er ryddet av veien, kan denne få mer oppmerksomhet, tror hun, og trekker også fram gjeldsforhandlingene mellom Hellas og kreditorene.

Hun peker også på at Macrons EU-vennlige politikk kan skape uro lenger frem i tid.

– Det er en stor minoritet som uttrykker sterk EU-skepsis i Frankrike. Hvis Macron jobber for et mer føderalt Europa, stikk i strid med deres ønsker, vil det øke sjansene for Le Pen eller andre anti-EU-partier ved neste presidentvalg om fem år, mener DNB-økonomen.

Fransk innenrikspolitikk betyr lite

I Frankrike rettes nå alles øyne mot parlamentsvalget i juni. Her må den nyvalgte presidenten ha Macron skaffe seg et flertall bak seg for å få gjennomslag for de reformene i fransk arbeidsliv og økonomi som han har foreslått.

Uansett utfall, vil ikke dette ha den største betydningen i markedene, mener Borgen Gjerde.

– Fra et markedsperspektiv er det viktigste at det ble Macron, en pro-EU-kandidat, foran Le Pen. Akkurat hvor mye han får til på hjemmebane, er ikke så relevant, sier hun.

– Men selvfølgelig vil det være positivt at han står sterkere. Det kan bidra til ny giv for EU, ettersom han ønsker tettere integrasjon i Europa, noe som er positivt, men ikke avgjørende for markedsbevegelsene akkurat nå.

Hun påpeker at Macrons seier er priset inn i stor grad.

– Men at han vant med større margin enn ventet, er et bevis på populismens tilbakeslag. Det vil absolutt gi positive markedsutslag, om enn ikke like store som etter første valgomgang.