OECD jekker ned prognosene for norsk økonomi

Veksten har tapt fart, høy inflasjon viser seg vedvarende, tilliten er svekket, og usikkerheten er stor, skriver OECD om den globale økonomien i fersk rapport. Også i Norge preger høy inflasjon økonomien.

Publisert:

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) venter at Fastlands-Norges økonomi vil vokse med 0,7 prosent i 2023, på grunn av høy inflasjon og strammere pengepolitikk som demper etterspørselen.

I 2024 er det ventet at veksten vil hente seg inn til 1,3 prosent.

OECDs forventninger er lavere enn ved forrige rapport som ble lagt frem i juni, da organisasjonen ventet en vekst på 1,7 prosent i 2023.

Les på E24+

Her får Jonathan (24) bruke 20 prosent av jobben på noe han brenner for

Men sammenlignet med Norges Banks forrige pengepolitiske rapport, er OECDs ferske prognoser for den norske økonomien hakket lystigere lesing. Norges Banks venter at BNP for Fastlands-Norge vil falle med 0,3 prosent i 2023 og vokse med 0,4 prosent i 2024.

Hvert år gir OECD ut to hovedrapporter om den økonomiske utviklingen i verden, samt to foreløpige rapporter. Rapporten som legges frem tirsdag 22. november er en av hovedrapportene, som er mer utfyllende enn de foreløpige.

Venter svakere global vekst

Den globale økonomien står overfor økende utfordringer, skriver OECD.

– Veksten har tapt fart, høy inflasjon viser seg vedvarende, tilliten er svekket, og usikkerheten er stor.

Global BNP-vekst anslås å være 3,1 prosent i 2022, omtrent halvparten av veksten i 2021 da verden hentet seg inn etter pandemien.

Videre venter OECD at veksten vil bremse ytterligere til 2,2 prosent i 2023, godt under vekstraten som var forventet før krigen.

I 2024 er global vekst anslått til 2,7 prosent.

Fortsatt høy prisvekst

Når det gjelder den norske prisveksten venter OECD at den vil bremse seg raskere enn det Norges Bank venter.

I 2023 tror OECD at prisveksten i Norge vil ende på 4,5 prosent og 3,2 prosent i 2024. Norges Bank venter på sin side en prisvekst på 4,5 prosent i 2023 og 3,1 prosent i 2024.

Kjerneinflasjonen OECD vil ende på 4,4 prosent i 2023 og 3,3 prosent i 2024, tror IECD, mens Norges Bank venter kjerneinflasjon på 4,8 prosent i 2023 og 3,5 prosent i 2024.

OCED mener Norges Bank bør fortsette å stramme inn pengepolitikken, gitt at inflasjonen holder seg godt over inflasjonsmålet.

Samtidig anslår de at styringsrenten vil stige til 3,25 prosent i løpet av første kvartal neste år, og holde seg der ut 2024.

Det synes sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov er vel agressivt.

– Da legger de til grunn tre renteøkninger på rappen. Det er mer agressivt enn Norges Banks prognoser, sier Hov til E24.

Norges Banks anslår at renten vil stige til 3,0 prosent innen mars.

– Det er tydelig et uttrykk for at OECD mener det er behov for en mer angressiv pengepolitikk. Spørsmålet er om Norges Bank har så dårlig tid. Norges Bank ønsker å være mer forsiktige og aksepterer høy kjerneinflasjon fremover, sier Hov videre.

Sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov mener OECD sine renteprognoser er vel agressive.

Videre skriver OECD på at inflasjonen kan holde seg på et høyere nivå dersom regjeringens strømstøtteordningen trekkes i 2024.

– Arbeidsledigheten vil stige som følge av nedgangen, men arbeidsmarkedsforholdene vil fortsatt være stramt som følge av mangel på arbeidskraft, heter det i rapporten.

Rask integrering av ukrainsk flyktninger på arbeidsmarkedet kan bidra til å dempe kompetansemangel og lønnspress, skriver de videre.

Mener strømstøtten bør være midlertidig

OECD anbefaler flere tiltak for å sikre økonomisk vekst i landet.

Organisasjonen mener blant annet at strømstøtten til husholdninger bør være midlertidig slik at langsiktige løsninger, som å legge til rette for gunstige fastpriskontrakter, ikke blir utsatt.

Videre skriver OECD at Norge må legge til rette for innovasjon, samt styrke yrkesdeltagelsen, blant annet gjennom «uføretrygdreformer» for å redusere incentiver til tidlig pensjon.

OECD er positive til regjeringens forslag om å øke avgiften på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 21 prosent, fra 766 kroner til 952 kroner per tonn CO₂, slik det fremgår av regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

Les også

OECD venter resesjon i Tyskland: – De globale vekstutsiktene har blitt mørkere

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om