Putin forbyr oljeeksport til land som innfører pristak

Dette vil bidra til å legge ytterligere press på oljemarkedet, sier en analytiker. Det vil også gi muligheter, blant annet for Norge, sier en annen.

Det russiske forbudet trår i kraft 1 .februar og skal vare fram til 1. juli 2023, står det i et dekret signert president Vladimir Putin tirsdag.

EU-landene ble omsider enige om et pristak på russisk olje, etter en lang intern dragkamp, tidligere i desember. Det var blant annet Polen som lenge var brems for enigheten, som ønsket et enda lavere tak, men etter hvert ga også de grønt lys.

Taket EU-landene satt ble på 60 dollar fatet på russisk olje. Formålet er å gjøre det vanskeligere for Russland å omgå sanksjoner ved å selge olje til land utenfor EU, og redusere Russlands inntekter fra salg av råolje til tredjeland.

EUs pristak trådte i kraft i starten av desember, samme dag som EU-forbudet mot import av russisk råolje som fraktes gjennom sjøveien trådte i kraft.

Også G7-landene – Canada, Japan, Storbritannia og USA, i tillegg til EU-landene Frankrike, Tyskland, Italia – samt Australia og Norge har sluttet til oljepristaket.

Putin kan overstyre forbudet

Men nå slår Putin tilbake og innfører forbud mot å eksportere råolje til land som innfører eller har innført pristak, noe han signaliserte at kunne komme allerede lillejulaften.

Det skjer som nevnt fra 1. februar, mens datoen for eksportforbud for oljeprodukter skal besluttes av den russiske regjeringen, ifølge meldingen fra Kreml.

Dekretet inneholder en klausul som åpner for at Putin kan overstyre forbudet i spesielle tilfeller.

– Dette er kort fortalt ikke et overraskende motsvar fra Putin sin side. Dette er i tråd med motsvaret fra Kremlin på sanksjonene fra EU hele veien i det vi kan kalle energikrigen, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til E24.

Heller ikke for Nadia Wiggen, partner og energianalytiker i Pareto, kom dette som noen overraskelse. Hun mener Putin har vært klar på dette lenge.

– Og grunnen er selvfølgelig at han ikke ønsker å skape et OPEC for konsumentene, hvor konsumentene kan kontrollere prisene. Putin liker ikke det konseptet, sier Wiggen til E24.

Hun mener Putins trekk viser at han prioriterer prinsipper over muligheten for å selge mer olje.

– Å ikke bli kontrollert av Vesten er Putins viktigste beskjed, sier Wiggen.

– Kan bidra til en høyere oljepris

– Hva vil dette ha å si for oljemarkedet?

– Det vil bidra til et ytterligere presset marked. Vi vil få mindre oljeprodukter og olje ut i markedet. Det er allerede stor usikkerhet rundt hvor mye olje som vil komme fra Russland. Det har vært usikkerhet rundt det ganske lenge, sier Hvalbye.

Han sier at oljeprisen har holdt seg lavere enn han hadde trodd, fordi det har flytt mer olje fra Russland enn ventet.

– Men det går gradvis mot en slutt nå. Russland er en viktig brikke i det store spillet. På lenger sikt kan dette bidra til en høyere oljepris. Så dette hjelper nok ikke på et allerede presset marked og en anspent situasjon. Det blir spennende å følge med, sier Hvalbye.

Slik fungerer pristaket

Pristaket som EU, G7-landene, Australia og Norge er enige om, ble ikke innført for å hindre Russland i å eksportere olje i det store og hele. Det hadde sendt prisene ytterligere opp.

Men etter å ha sett at tidligere sanksjoner mot Russland ikke har satt noen begrensning for oljeeksporten til landet, var det flere som mente at grep måtte tas.

Russlands olje har funnet nye veier, blant annet til Kina, India og Tyrkia, og Putin er i ferd med å tjene mer på oljeeksport i år enn i 2021, ifølge The New York Times.

Avisen forklarer derfor at pristaket de vestlige allierte nå har innført, først og fremst ha påvirkning på shipping- og forsikringsselskaper.

Disse må også forholde seg til oljepristaket og kan ikke håndtere olje solgt til en pris over den satt av G7, uten at de i så tilfelle bryter med sanksjonene mot Russland.

De fleste av verdens ledende shipping- og forsikringsselskapet holder til i G7- eller EU-land.

Gir muligheter for å ta markedsandeler

Det pekes imidlertid på veier rundt forbudet, som at kjøperland forsikrer i selskaper fra andre land eller betaler mer for andre varer.

Men energianalytiker Wiggen forventer at det nettopp er shippingselskapene som vil komme best ut av pristak-situasjonen.

– Fordi det vil bli lengre shipping-ruter. Landene som blir med på dette vil måtte kjøpe olje fra andre, som USA og Midt-Østen. Det vil bli mulighet for å ta markedsandeler fra Russland. USA, Midt-Østen og Norge kan selge mer. Dette gir nye muligheter i markedet og nye shipping-ruter, sier Wiggen.