USAs sentralbank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng

Federal Reserve (Fed) hever renten nok en gang til tross for markedsuro og vil fortsette i samme takt som fra forrige møte.

Den amerikanske sentralbanken setter opp styringsrenten i verdens største økonomi med 0,25 prosentpoeng, slik at det nye rentenivået ligger i intervallet 4,75 til 5 prosent.

Renteøkningen er den niende i rekken hittil, og kommer etter forrige renteøkning på 0,5 prosentpoeng.

– Inflasjonen forblir for høy og arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Uten prisstabilitet fungerer ikke økonomien, oppsummerte sentralbanksjef Jerome Powell da han innledet pressekonferansen etter rentebeslutningen.

I forkant var det knyttet stor spenning til hva den amerikanske sentralbanker ville gjøre, etter at bankuroligheter har rammet de globale finansmarkedene. En stram arbeidsmarkedssituasjon og høy inflasjon har tidligere støttet et høyere rentenivå, mens usikkerheten i markedet har ført til at forventningene om renteøkning har svingt betydelig.

Powell sier på pressekonferansen at Fed diskuterte muligheten for å holde styringsrenten uendret på grunn av markedsuroen, men at det var sterk konsensus om en heving.

«Sterkt» banksystem

Komiteen i sentralbanken opplyser samtidig i en pressmelding om at «noen ytterligere innstramninger kan være passende» for å redusere inflasjonen.

Denne formuleringen skiller seg fra tidligere uttalelser som indikerte at «fortsatt økning» i styringsrenten ville være passende for å redusere inflasjonen.

– Komiteen vil nøye overvåke innkommende informasjon og vurdere implikasjonene for pengepolitikken, sa FOMCFOMCPengepolitisk komité i sin uttalelse etter møtet.

De understreket også at det amerikanske banksystemet er «sterkt og motstandsdyktig».

– Lite tegn til frykt

Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, sier at hevingen på 0,25 prosentpoeng var akkurat som ventet.

– De viser lite tegn til frykt etter de siste ukene med uroligheter. Samtidig skriver de at uroen i seg selv medfører en innstramming i pengepolitikken, som må tolkes som at renten må mindre høyt enn før, sier han.

Johansen sier at det heller ikke er stor dramatikk knyttet til at sentralbanken venter noe høyere inflasjon. Alt i alt mener sjefstrategen at det ikke kom noen store overraskelser i pressemeldingen fra Fed.

Prognosene som ble offentliggjort sammen med rentebeslutningen viser en rentetopp på 5,1 prosent, som er uendret fra det siste estimatet i desember og indikerer at flertallet av medlemmene i Feds hovedstyre kun forventer én renteøkning til fremover.

Tallene viser at syv av de 18 Fed-medlemmene som sendte inn estimater for «dot plot»«dot plot»Tilsvarer det vi i Norge kaller rentebanen og viser hva medlemmene i Fed-hovedstyret tenker om renteutsiktene fremover ser renten gå høyere enn toppen på 5,1 prosent. Prognosene for de neste to årene viser også betydelig uenighet i styret, noe som gjenspeiles i en stor spredning blant medlemmene. Likevel peker medianen av estimatene på en reduksjon på 0,8 prosentpoeng i rentene i 2024 og 1,2 prosentpoeng kutt i 2025.

Usikkerhet etter bankkaos

Det har vært tvil om hvilken aktør som vil gjøre arbeidet med å kjøle ned den amerikanske økonomien – sentralbanken eller de øvrige bankene, fordi det den siste tiden har vært problemer i flere banker, som startet med at Silicon Valley Bank (SVB) gikk over ende. Det har også stormet rundt den sveitsiske banken Credit Suisse. Søndag kom nyheten om at UBS kjøper Credit Suisse for 3 milliarder dollar.

Uroen har ført til enda mer spenning rundt hva sentralbankene verden om nå vil gjøre. Før bankkollapsen i USA ble et faktum ventet markedet en renteheving på 0,5 prosentpoeng. Usikkerheten sendte de kortsiktige renteutsikter både opp og ned for hver dag, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreasen.

Sentralbanksjefen i USA understrekte på pressekonferansen at «tilstrekkelig likviditet er tilgjengelig» og at Fed vil bruke alle tilgjengelige verktøy for å holde banksystemet trygt.

Sterke makroøkonomiske tall fra USA har gjort at inflasjonen (prisveksten) stadig er høy, og dermed også behovet for pengepolitiske virkemidler fra sentralbanken. I februar kom årsveksten i inflasjonen inn på 6 prosent, mot 6,4 prosent i januar.

Tidligere har Powell uttrykt at han vil gjøre det som må til for å få ned inflasjonen til målet på to prosent.

For å kjøle økonomien tilstrekkelig ned må prisveksten reduseres og arbeidsmarkedet må bli mindre stramt. I februar ble det nok en gang skapt flere jobber i USA enn hva økonomene på forhånd hadde ventet, men et antall av 311.000 mot 225.000 nye jobber utenfor landbruket.