Brexit-striden avgjøres i høyesterett: – May har alt å tape på en åpen debatt

Resultatet av brexit-kjennelsen i høyesterett kan bli en mer åpen debatt om utmeldelsen. Det har statsminister Theresa May alt å tape på, mener Storbritannia-ekspert.

DEMONSTRERTE: Brexit-saken skaper stort engasjement. Bildet viser britiske EU-tilhengere som demonstrerte utenfor høyesterettsbygningen mens høringen pågikk.

Foto: Daniel Leal-olivas AFP
  • Caroline Grundekjøn
Publisert:

Oppdatering: Britisk høyesterett har besluttet at brexit-avgjørelsen må tas i parlamentet.

Mye står på spill når elleve britiske høyesterettsdommere tirsdag avgir sin brexit-kjennelse.

Stridens kjerne er hvem som har myndighet til å utløse artikkel 50 i EUs Lisboa-traktat, som setter i gang prosessen som skal ta Storbritannia ut av unionen.

Er det statsminister Theresa May eller det britiske parlamentet?

En avgjørelse er ventet klokken 10.30 norsk tid.

– Det er en viktig symbolikk i at parlamentet skal ha en ledende rolle i prosessen, sier førstelektor i statsvitenskap ved UIO, Øivind Bratberg, til E24.

– Det er en veldig annen kurs enn regjeringen har lagt opp til, sier han, og viser til at May ønsker å føre prosessen som internasjonale forhandlinger, der parlamentet holdes oppdatert, men regjeringen holder i tømmene.

TROR PÅ DEBATT: Øivind Bratberg tror på en kjennelse i favør parlamentet.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Siste ord ikke sagt

Da den britiske statsministeren i forrige uke la frem sin brexit-strategi, gjorde hun det klinkende klart at Storbritannia ikke vil være en del av EUs indre marked i fremtiden.

Det betyr at landet går mot det som har fått betegnelsen en «hard brexit», der kontroll over innvandringen synes å være det førende prinsippet.

Men går høyesteretts brexit-kjennelse i favør av parlamentet, kan historien bli en annen.

– Jeg tror ikke siste ord er sagt. Men at prosessen vil settes i gang i mars som planlagt, det tror jeg, sier Bratberg.

Han påpeker at det er usikkert hva en kjennelse i praksis vil bety.

– Trolig vil det føre til en heftig debatt i parlamentet. Men selve avgjørelsen om å utløse artikkel 50 tror jeg det vil være liten dissens på.

May har tidligere varslet at hun vil sette i gang brexit-prosessen innen utgangen av mars. Deretter har Storbritannia og EU to år på å komme frem til en ny handelsordning. Klarer de ikke det, vil handelen fortsette på regelverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Les også

May vil utnytte brexit: Gir staten større rolle i britisk industri

– Alt å tape

Opposisjonspartiet Labour og kritikere i Mays eget parti har uttalt at de ikke vil forsøke å motsette seg folkets vilje ved å forsøke å hindre en brexit, men rettsavgjørelsen kan gi dem mulighet til å dreie prosessen mot en mykere variant.

– Det blir neppe noen jevn avstemning, men det vil bli en heftig debatt som tar ansats til veldig grundig parlamentsarbeid, mener Bratberg.

– Hvorfor ønsker ikke Theresa May at saken skal gjennom parlamentet?

– Jeg tror hun er redd for alt av potensiell debatt og splid. Hun har et veldig snevert parlamentsflertall og stor uenighet i eget parti. Derfor har hun behov for å holde regjeringen i kontroll i prosessen, som er både kompleks og kontroversiell, sier han, og legger til:

– Hun har alt å tape på en åpen politisk debatt.

Bak søksmålet som har ledet frem til tirsdagens avgjørelse, står frisør Deir Dos Santos og finansgründer Gina Miller.

Saken fortsetter under bildet ...

TRUET PÅ LIVET: Gina Miller er én av personene bak søksmålet mot britiske myndigheter. De siste månedene har hun mottatt en rekke drapstrusler som følge av hennes engasjement.

Foto: Justin Tallis AFP

Sistnevnte har avvist at hun ønsker å hindre brexit, men har uttalt at hun ønsker en ærlig og voksen debatt i parlamentet om innvirkningene fra en EU-exit på forskning, utdanning og sikkerhet.

I lavere rettsinstanser har saksøkerne fått medhold.

Neppe siste rettsrunde

Høyesterettskjennelsen innebærer imidlertid neppe noen slutt for brexit-saker i britisk rettsvesen, skriver Bloomberg.

Peter Wilding og Adrian Yalland har gått til sak mot britiske myndigheter fordi de mener folkeavstemningen ikke ga May tillatelse til å ta Storbritannia ut av EUs fellesmarked.

Den første rettshøringen er satt til 3. februar, ifølge dem.

Les også

May: – Vil ikke holde delvis på EU-medlemskapet

– May snakker tull nå hun sier at vi visste at vi stemte for å forlate fellesmarkedet, sier Yalland.

– Det er post-faktuell politikk: Hun forsøker å gjendikte historien, sier han.

Ifølge eksperter på britisk rett kan det imidlertid bli problematisk å få gjennomslag for denne saken i rettsvesenet.

– Det innebærer at vårt medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er noe helt atskilt EU, noe som fortsatt kan eksistere når vi forlater unionen. Så det er et spørsmål om EU-rett, noe man må komme forbi om man i det hele tatt skal starte den diskusjonen, sier Charles Brasted, spesialist i offentlig rett ved Hogan Lovells i London.

I tillegg til denne saken, er en domstol i Dublin bedt om å vurdere hvorvidt en to års brexitprosess kan avbrytes på et senere tidspunkt.

Les også

Staten skal få større rolle i britisk industri

Les også

May: – Vil ikke holde delvis på EU-medlemskapet

Les også

– Helt sykt bra

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. Domstolene
  4. Theresa May
  5. EU

Flere artikler

  1. Britisk høyesterett: Brexit-avgjørelsen må tas i parlamentet

  2. – Usikkerheten er tilbake

  3. Opposisjonen slakter «innholdsløs» brexit-strategi

  4. Annonsørinnhold

  5. Storbritannia ett steg nærmere brexit

  6. Slik skal Storbritannia forlate EU - trinn for trinn