Sturgeon: Skottland kan legge ned veto mot «brexit»

Skottland kan legge ned veto for å hindre at Storbritannia melder seg ut av EU, sier skottenes regjeringssjef Nicola Sturgeon til BBC.

Skottlands regjeringssjef, Nicola Sturgeon, mener det er svært trolig at det vil bli avholdt en ny folkeavstemning om Skottlands uavhengighet.

Foto: Clodagh Kilcoyne Reuters
Publisert:,

I intervjuet med BBC svarte den skotske førsteministeren «selvsagt» på spørsmål om hun vil be den skotske nasjonalforsamlingen om å støtte et fremstøt for å stanse «brexit».

– Hvis den skotske nasjonalforsamlingen skulle konkludere på grunnlag av det som er til det beste for Skottland, så vil det selvsagt være på sin plass å si at vi ikke vil stemme for noe som er imot Skottlands interesser, la hun til.

Det bør understrekes at Skottland faktisk ikke har rett til å legge inn veto, selv om de gjerne ønsker det, ifølge britiske regler.

Vil fortsette å være i EU

I et annet intervju med Sky News søndag understreket Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon at hun og Skottland på ingen måte ønsker å gå ut av EU-samarbeidet. I månedene fremover vil hun og det skotske parlamentet fortsette å jobbe for videre medlemskap.

– Min oppgave er å gjøre det som er best for Skottland, og det er absolutt å bli EU. Vi kommer til å jobbe for å sikre dette, om det skal gjøres gjennom at vi går ut av Storbritannia er ikke klart, men vi er bestemte på at vi ikke skal ut av EU, sa førsteministeren.

– Jeg kommer ikke til å lyve til den skotske befolkningen. Veien fremover vil bli vanskelig, og jeg har ingen illusjoner om at dette vil bli enkelt, men vi skal forbli i EU.

Sturgeon legger til at hun er skuffet over det britiske resultatet og at hennes fokus nå kun vil være på å trygge Skottlands plass i det frie markedet.

– En avtale med EU er ikke på plass, men vi vil gå i samtaler så raskt det lar seg gjøre.

Sturgeon utelukker ikke heller at Skottland kan stemme for å gå inn i euroen, men understreker at ingenting er sikkert for øyeblikket.

Fire grunner til at «brexit» kan unngås

Sturgeons bruk av det skotske parlamentet er ikke den eneste måten en «brexit» kan unngås.

Økonominettstedet Quartz lister opp fire mulige måter som gjør at en «brexit» likevel ikke behøver å bli noe av.

1. Ignorer folkeavstemningen

17,4 millioner briter stemte for å forlate EU under torsdagens folkeavstemning, mens 16,1 millioner stemte for å forbli i unionen. Det betyr nødvendigvis ikke at det blir en «brexit».

Selv om en majoritet av den britiske befolkningen har stemt for at de ikke ønsker å være en del av EU, betyr ikke det at resultatet av folkeavstemningen er juridisk bindende for regjeringen og må utløse artikkel 50 i Lisboa-traktaten, som regulerer de formelle stegene som må foretas av et land for å forlate EU.

David Lammy, som er britisk parlamentsmedlem, skriver på Twitter at folkeavstemningen bare er veiledende og ikke er nødt til å bli fulgt opp.

«Våkn opp. Vi trenger ikke å gjøre dette. Vi kan stoppe denne galskapen og få slutt på dette marerittet. Vårt parlament trenger nå å stemme for om vi skal forlate EU», skriver Lammy på Twitter.

2. Underskriftskampanje

Per nå har over tre millioner briter skrevet under på en underskriftskampanje som har som formål å få en ny folkeavstemning, ifølge VG. Underskriftskampanjen krever en lovendring som sier at dersom både ja- og nei-siden får mindre enn 60 prosent oppslutning, og valgdeltagelsen er på under 75 prosent, så skal det avholdes en ny folkeavstemning.

Ved torsdagens folkeavstemning var det 51,9 prosent av britene som stemte for å forlate EU, mens 48,1 prosent stemte for å bli. Valgoppslutningen var på 72 prosent.

Med mer enn 100.000 signaturer, er det britiske parlamentet forpliktet til å ta opp underskriftskampanjen til debatt, skriver Quartz.

3. Et nytt parlamentsvalg

Den såkalte «The Fixed Term Parliament Act» gjør det mulig at det kan bli avholdt et nytt parlamentsvalg. Det kan skje ved mistillitsforslag eller dersom to tredjedeler av medlemmene i underhuset ber om en fremskyndelse av valget av ny regjering. Medlemmene i det britiske underhuset sitter for fem år av gangen, og det neste valget er etter planen først i 2020.

Tanken er at dersom et parti som er for EU-medlemskap vinner makten, er det av større betydning enn kun en folkeavstemning, ifølge Quartz som siterer en advokat.

Det er imidlertid liten sjanse for at det vil bli avholdt et nytt parlamentsvalg – og både innad i The Labour Party og i det konservative partiet er det en uenigheter om man skal bli i EU eller ikke.

4. En markant endring i forholdet til EU

Dette er den mest sannsynlige måten en «brexit» kan bli reversert på, ifølge Quartz.

I øyeblikket er Storbritannia en del av EUs indre marked, noe som gjør at landet kan handle fritt innenfor EU, med færre hindringer enn land som står utenfor unionen. I løpet av de neste to årene, etter at en eventuell artikkel 50-melding er sendt til EU, vil Storbritannia måtte forhandle med unionen om nye handelsavtaler, slik at man kan fortsette å handle med andre EU-land.

Dersom EU i løpet av diskusjonene vil komme opp med et fristende tilbud, kan Storbritannia kanskje gå tilbake til sin befolkning for å foreslå en ny folkeavstemning. En slik avtale kan for eksempel være at Storbritannia fortsetter å være en del EUs indre marked, men at det blir satt restriksjoner på innvandringen.

– Vi har gått fra EU som det store fredsprosjektet, til at EU som fredsprosjekt blir stoppet av masseinnvandring. «Brexit» handler om innvandring, sa investor Jens Ultveit-Moe til E24 for en uke siden.

Les også

Solberg frykter brexit-uro forpurrer norsk opptur

Ikke sikkert Skottland er velkommen

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er usikker på om EU vil ønske å ta imot Skottland med åpne armer, slik Sturgeon håper på.

– Både Skottland og Nord-Irland er relativt fattige land, som er avhengig av pengestrømmen fra London. Det er ikke gitt at EU ønsker å ta over den finansielle byrden til disse landene, sier Andreassen.

Han peker også på at om landene går ut av Storbritannia vil også de trolig få lavere levestandard dersom ikke Brussel tar over, og sikrer landenes finansielle stabilitet. Han tror dermed ikke at levestandarden til de gjenværende britene vil bli noe særlig forverret dersom «brexit» fører til at Skottland forsvinner ut av unionen.

– Når det er sagt vil det nok ha konsekvenser for selvfølelsen da det betyr at den eldgamle unionen faktisk er gått i oppløsning, sier Andreassen.

Les også

Sturgeon: – Det Storbritannia som Skottland stemte for, eksisterer ikke lenger

Les også

Sjeføkonom om Spania-valget:
– Kan føre til en runde katt og mus med EU

Les også

Solberg frykter brexit-uro forpurrer norsk opptur

Her kan du lese mer om