Hellas ute av den siste krisepakken mandag: Grekere mener redningspakkene har skadet landet

Hellas er omringet av kriseland, som Italia, Tyrkia og Russland. Men nå er det ikke grekerne som står for problemene i nabolaget mer. Fra mandag skal de stå på egne ben.

NABO-PROBLEMER: Bildet ble tatt under en demonstrasjon mot at myndighetene skal inngå kompromiss i navnestriden med nabolandet Makedonia. Striden skyldtes at Makedonia også er navnet på Hellas' nordligste fylke.

Foto: Valerie Gache AFP
Publisert:,

– Det går så godt som det kan gå, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen om den økonomiske situasjonen Hellas.

Landet har vært gjennom den dypeste og lengste økonomiske krisen i et industriland i moderne tid. Kriseperioden er formelt over mandag når EUs tredje redningspakke tar slutt.

Hellas har vært igjennom et åtte år langt kriseprogram, der landet har fått lån på over 300 milliarder euro.

I bytte mot kriselånene har Hellas gjennomført omfattende reformer, deriblant reform av offentlig sektor, reform av bankvesenet, skattereformer, arbeidsmarkedsreformer, pensjonsreformer og privatiseringer.

Vanskelig for grekere

Forsker og samfunnsviter Asimina Michailidou.

Foto: UiO

Hellas første venstreradikale statsminister, Alexis Tsipras, har ledet Syriza-regjeringen i over tre år, med unntak av et par ukers avbrudd høsten 2015.

Med landets lengstsittende statsminister siden finanskrisen, har den politiske uroen avtatt. Snart ti år etter finanskrisen begynte pilene å peke riktig vei i Hellas i 2017.

– Landets finansielle status er bedre nå enn det var for noen år siden, men i realiteten er det fremdeles ganske vanskelig for de fleste grekere, sier Asimina Michailidou ved Arena, senter for europastudier ved Universitetet i Oslo.

En undersøkelse i Hellas viste nylig at 75 prosent av befolkningen mener landet er på vei i feil retning. Like mange mener at redningspakkeavtalene faktisk har skadet landet, ifølge BBC.

Les også

Tyskland har tjent 27 milliarder på gresk gjeld

Sår i økonomien

Michailidou er selv født og oppvokst i Athen i Hellas.

– Når vil den gjennomsnittlige grekeren oppleve det positive med at kriseperioden er over? Svaret varierer med hvilken avis du leser. Men det er tydelig at kriseårene har laget et stort sår i den greske økonomien, sier Michailidou.

Hun sier at veien tilbake er lang. I 2008 var det om lag 390.000 arbeidsledige i Hellas, av en befolkning på rundt 9,5 millioner. I 2017 var det 1 million arbeidsledige.

– Det er en stor økning. Selv om det er en nedgang fra toppen av krisen, da det var 1,33 millioner arbeidsledige, så er det fremdeles så store tall at de fleste grekere kjenner noen i nær krets som er arbeidsledig, om de ikke er det selv. Spørsmålet er hvor den nye normalen skal ligge, sier forskeren.

Gjennom kriseårene, mellom 2008 og 2016, har Hellas mistet nesten 5 prosent av befolkningen til emigrasjon. Det er ikke ført statistikk over alderen på dem som flyttet ut av landet, men gjennomsnittsalderen i landet har økt med over fire år.

– På lang sikt vil nok landet merke at de unge har flyttet ut. Det er noe som ofte skjer i kriserammede land, men vil de komme tilbake?, spør sjeføkonom Andreassen.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Ung arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i landet rammet spesielt de unge. På toppen av krisen ledigheten blant unge på hele 60 prosent. I 2017 var fremdeles fire av ti unge grekere arbeidsledig, ifølge Eurostat.

– For at de skal komme tilbake, må Hellas moderniseres. Unge som har reist ut og stiftet familie, har ikke spesielt lyst til å komme tilbake til et kaotisk samfunn. Og det er den veien det går. Hellas blir mer lik andre EU-land, og gjennomfører reform etter reform. De blir en del av den europeiske familien, sier Andreassen.

Michailidou forstår myndighetenes behov for å feire den formelle utgangen av kriseårene.

Tsipras slo i desember fast at de verste etterdønningene av finanskrisen med innsparinger ligger bak Hellas.

– De ser problemene landet har nå, men de må gi håp. Du kan ikke føre et land gjennom et slikt sjokk, som Hellas har vært igjennom, uten å si at det blir bedre, sier Michailidou.

Les også

«Historisk» avtale for Hellas: – Den greske krisen er over

Omringet av kriseland

Det var da den globale finanskrisen traff eurosonen med full kraft etter 2008 Irland, Spania, Portugal og Kypros trengte kriselån for å klare å holde seg flytende. Men det var verre i Hellas.

I 2009 var landets gjeld på over 10 prosent av landets økonomi. Det internasjonale pengefondet anslår den årlige BNP-veksten i Hellas på 1,0 prosent frem til 2060.

I dag er det også mange problemer rundt Hellas. De er omringet av andre kriseland som Italia, Tyrkia og Russland.

– De er i et urolig nabolag, men nå er det ikke de som står for de største problemene, sier Andreassen.

EU skal fortsette å holde et vaktsomt blikk på landet. Det skal blant annet skje gjennom et vedtak om «utvidet overvåking» fra EU-kommisjonens side.

Det innebærer kvartalsvis rapportering og regelmessige besøk i Hellas for å kontrollere utviklingen. EU-kommisjonen forbeholder seg også retten til å kunne be Hellas om å justere kursen underveis.

Les også

Analytiker tror ikke Tyrkias omfattende innstramminger er nok: – Hovedgrepet som må til høyere renter

Les også

Moody's og S&P nedjusterer kredittvurderingen av Tyrkia

Her kan du lese mer om