Illustrasjon: Moritz Wienert for Cities for Rent

Utleieselskaper pøser penger inn i Europas boligmarked

Oppkjøpsfond og multinasjonale selskaper har tatt en stadig større bit av det lukrative boligmarkedet i europeiske storbyer. Se grafene som får EU-ledere til å snakke om en boligkrise.

  • Steinar Rostad Breivik
  • Hans M. Jordheim
  • Jose Miguel Calatayud
Publisert:

Utviklingen har gått i én retning siden finanskrisen i 2008-2009: Hjemmene til mange europeere har blitt big business.

Boliger blir i stadig mindre grad eid av dem som bor der, og i stadig større grad av selskaper som leier dem ut for profitt.

Det viser en kartlegging som er gjort i regi av Arena for Journalism in Europe. Journalister fra redaksjoner fra 16 europeiske land, deriblant E24, har deltatt i prosjektet som har fått navnet Cities for Rent – Byer til leie.

Boligpriser og leiepriser har steget raskere enn inntektene flere steder, noe som har gjort det vanskeligere for særlig lavinntektsfamilier å finne bolig. I EU-kretser snakkes det nå om en boligkrise.

– Boligkrisen er et resultat av kontinuerlig fokus på å sørge for at vi styrker markedet, uten å ha det klart for oss hva det gjør mot folk, sier EU-parlamentsmedlem Kim van Sparrentak, som nylig ledet arbeidet med en rapport om tematikken.

Stor etterspørsel etter boliger i europeiske storbyer har bidratt til å gjøre disse til et svært attraktivt investeringsobjekt for multinasjonale selskaper, pensjonskasser og investeringsfond.

Investeringene i utleieboliger har økt med 700 prosent fra 2009 til 2020, fra 7,9 til 66,9 milliarder euro, ifølge data fra Real Capital Analytics.

I flere av Europas storbyer har utenlandske investorer pøst inn mer penger de siste årene enn innenlandske investorer.

Store institusjonelle investorer som banker, investeringsfond og pensjonskasser står for brorparten av de store investeringene siden 2007. Verdens største oppkjøpsfond, amerikanske Blackstone, har for eksempel investert kraftig i byer som Madrid og London.

Også i byer som København, der norskeide Heimstaden nå er største utleieselskap med nesten 16.000 boliger i porteføljen, har utenlandske aktører i stor grad tatt over markedet.

Norge er et unntak, påpeker boligforsker André Kallåk Anundsen ved Housing Lab på OsloMet.

– I Norge er tilstedeværelsen av utenlandske investorer i leiemarkedet veldig lav i forhold til en del andre land. Det kan sikkert også henge sammen med at andelen leietagere i Norge er ganske lav, sier han til E24.

– Det har nok også litt sammenheng med eielinjen i Norge. Det er en oppfatningen her om at man skal eie sin egen bolig. Sammenlignet med i Tyskland og Danmark, der det er en ganske stor leieandel, ser nok en del investorer på Norge som et mindre likvid leiemarked.

Men også i Norge har det de siste årene blitt en stadig større andel som leier bolig. Og utleietrenden er stigende i de fleste av de 16 landene som er undersøkt.

Utviklingen det siste tiåret, som gjerne blir kalt «finansialisering av boliger», har også blitt lagt merke til i EU-systemet. I juli i fjor slapp EU-kommisjonen en forskningsrapport som pekte på hvordan innrykket av investorer har påvirket boligmarkedet.

«De fleste funn bekrefter antagelsen om at finansialisering av boligmarkedet har en negativ innvirkning på muligheten til å ha råd til bolig», skriver de, samtidig som de peker på at det er snakk om et komplekst system der flere faktorer spiller inn.

Anundsen mener innrykket av investorer har hatt betydning for boligprisutviklingen i storbyene.

– På kort sikt, når det kommer flere investorer som kjøper boliger, så blir det færre boliger å kjøpe for andre. Sånn sett blir det vanskeligere å kjøpe og hardere konkurranse, sier han.

Høye boligpriser nevnes som en årsak til at stadig flere havner på leiemarkedet. Skillet er også tydelig mellom storbyene og landet for øvrig, der det er vanligere å eie egen bolig i nesten alle tilfeller.

– Vi ser jo at sykepleiere kan kjøpe en forsvinnende liten andel av boligene som blir solgt i Oslo, sier Anundsen, som viser til den halvårlige sykepleierindeksen til Eiendom Norge.

I år var det bare 2,5 prosent av Oslo-boligene som kunne bli kjøpt av en med vanlig sykepleierlønn.

– Når man kommer på et visst prisnivå, så er det vanskelig å få råd. Jeg tror nok det stemmer ganske greit med opplevelsen i en del andre storbyer også. Når boligprisveksten er vesentlig høyere enn inntektsveksten, blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier han.

En annen utvikling som legger et ytterligere press på boligsituasjonen i storbyene er befolkningsveksten, som flere steder har vært formidabel. Den høyeste prosentvise befolkningsveksten har Oslo-regionen med 15,9 prosent siden 2011.

Vil ha åpenhetsregister

EU-parlamentsmedlem Kim Van Sparrentak tar til orde for at europeiske politikere må gripe inn for å sørge for at boligmarkedet blir mer tilgjengelig for vanlige folk.

– Først og fremst tror jeg vi må sørge for at vi trekker flere boliger fra markedene, og at vi har en større andel offentlige boliger i markedene våre, sier hun.

– Fordi vi vet at markedet ikke kommer til å løse boligkrisen. Og faktisk gir EUs Rekonstruksjons- og soliditetsfond oss en enorm mulighet til faktisk å investere i boliger og sørge for at vi har en større andel boliger i myndighetenes hender som kan reguleres med hensyn til prising.

Hun tar også til orde for et åpenhetsregister. Dataene fra de europeiske storbyene er flere steder lite tilgjengelige og vanskelige å sammenligne på tvers av byer. Fortsatt er det vanskelig å slå fast nøyaktig hvem som eier hva flere steder.

– Vi ser dette som et stort problem, at vi ikke aner hvem som eier husene våre, at vi ikke aner hvem som eier bygningene i byene våre, sier Sparrentak.

Denne artikkelen er del av prosjektet Cities for Rent – som er koordinert av Arena for Journalism in Europe og støttet av et tilskudd fra IJ4EU-fondet Investigative Journalism for Europe.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Byer til leie

Flere artikler

  1. Ap ber Sanner svare om eiendomsskatt på utleieboliger

  2. SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser

  3. Stadig flere med lav inntekt leier bolig

  4. Tollefsen betaler totalt 25.000 kroner i eiendomsskatt for 3.800 Oslo-leiligheter

  5. SV vil ha lovendring: – Ikke rettferdig at Tollefsen slipper eiendomsskatt