Presidentvalget i USA kan gi økonomisk kaos

Hvis Donald Trump nekter å godta et valgtap vil børsen og markedene gå inn i en svært urolig og nervøs periode som kan vare i flere måneder.

Det verste som kan skje er at Donald Trump leder knapt på valgnatten, men at forhåndsstemmene så gir seieren til Joe Biden.

– Det vil være et kaos-scenariet, sa USA-ekspert Jan Arild Snoen på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger onsdag kveld.

Dersom Donald Trump erklærer seg som vinner, vil han gjøre alt som står i hans makt for å underkjenne de mange forhåndsstemmene.

Tør ikke tenke på det

– Og han har makt! Han er president. Jeg tør ikke tenke på hva han vil finne på i en slik situasjon. Det kan bli kaos i uker og måneder, og kanskje helt fram til presidentinnsettelsen den 20. januar, sa USA-kjenner og økonomiprofessor Knut Anton Mork. Han mener at Trumps politikk på lang sikt kan kjøre hele den vestlige verden i grøfta.

Snoen frykter at børsen og markedene går inn i en svært urolig periode utover i november hvis det er strid om valgresultatet. Og muligheten for kaos og uro vil forsterke seg dersom USAs høyesterett må kobles inn, noe som skjedde etter valget i år 2000.

Verdensøkonomien, allerede i pandemi-modus, risikerer altså en lengre periode med usikkerhet rundt styringen av verdens største økonomi.

Bare fire år?

Men det mest sannsynlige er jo at Donald Trump som en av svært få presidenter i USA må forlate Det hvite hus etter bare fire år.

– Ja, dersom meningsmålingene sier det samme dagen før valget som de gjør akkurat nå, så er det ingen tvil om at demokraten Joe Biden blir president, sa Snoen. - Han har en så overlegen ledelse, på 10–12 prosent. Ja, vi trodde også før valget i 2016 at Hillary Clinton skulle vinne. Men hennes ledelse var bare halvparten av den ledelsen som Joe Biden har i dag.

Snoen tar naturlig nok forbehold. Det kan fortsatt skje noe som ødelegger for Biden i siste liten, eller meningsmålingene kan inneholde feil.

– Men meningsmålerne blir stadig bedre, og Trumps forsøk på å skape en skandale rundt Joe Biden sin sønn Hunter Biden og hans forviklinger i Ukraina, tror jeg ikke er nok.

Tidsskriftet The Economist har regnet seg fram til at Trump bare har sju prosent sjanse til å vinne.

It´s the economy, stupid?

Valgparolen til Bill Clinton, vinneren fra 1992, trekkes ofte fram når man skal forklare hva som avgjør amerikanske presidentvalg. Men er økonomien fortsatt så viktig?

– Covid-19 har satt veldig sterke spor i den amerikanske økonomien, sa Knut Anton Mork. - Og den har rammet svært ulikt, fordi de som sitter verst i det i USA har så lite å falle tilbake på. Derfor er det økonomiske stimulanseprogrammet et hett tema i amerikanske politikk nå om dagen. Men jeg tror ikke de blir enige om noe som helst nå like før valget. Nervøsiteten for at Trump skal tape har spredd seg også blant de republikanske representantene i Kongressen, og mange av dem distanserer seg nå fra Trump for ikke å bli trukket med i dragsuget hvis han taper.

Hans sterke kort

Blant velgerne har økonomien vært det absolutt sterkeste kortet til Trump.

– Dette til tross for at mange økonomiske indikatorer ikke har vært bedre under Trump enn de var de siste årene under Obama, sa Snoen. - Unntaket er arbeidsledigheten som fortsatte å falle da Trump overtok. Ledigheten kom ned i 3,5 prosent, og dermed ga det stramme arbeidsmarkedet reallønnsvekst spesielt for de med aller lavest inntekt.

Dette var på den positive siden. Det mest negative var at handelsunderskuddet med utlandet, som Trump lovet å eliminere, økte kraftig.

Troverdigheten til Biden og Trump blant velgerne måles etter mange ulike indikatorer. Trump skårer høyest på økonomi, enten likt eller litt høyere enn Biden.

Men avgjørende er ikke dette. Republikaneren Mick Romney hadde større tillit på økonomi-feltet enn Obama i 2012, men tapte. Det samme gjaldt republikanerne i mellomvalget i 2018.

De rike rikere

Mork pekte på at aksjemarkedet i USA har gått svært bra de siste årene.

– Aksjonærene, kapitaleierne, har tjent godt. Det er et stort paradoks at Trump har klart å få støtte fra arbeiderklassen til å gjøre de rike rikere. Den enorme økonomiske ulikheten i USA, som slett ikke kan sammenliknes med det vi har i Norge, er en alvorlig trussel mot den økonomiske stabiliteten i USA.

Både Snoen og Mork understreker at økonomien har blitt mindre viktig for flertallet av de amerikanske velgerne.

Politikken i USA de siste tiårene har ifølge Snoen dreid seg mer om verdier, det man kaller kulturkrigen, enn tradisjonelle klassemotsetninger.

– De som jobber i kullgruvene i Kentucky er ikke opptatt av kaksene som tjener 1000 ganger mer enn dem. De er opptatt av den såkalte eliten i byene, de som har gått på college og som liksom vet så mye mer enn vanlige folk. Blant disse skåret Trump fantastisk i 2016 og gjør det også i dag. Men det holder ikke til å vinne valget, sa Mork.

Snoen påpekte at Trump har mistet de eldre velgerne, de som tok sjansen på ham i 2016, men som ikke orker mer av oppførselen hans nå.