ESB overrasker med dobbelt rentehopp

ESB følger etter den vestlige verdens sentralbanker, og forlater negative renter. Sentralbanken har også godkjent et nytt krisegrep.

President Christine Lagarde møter pressen etter rentebeslutningen i Den europeiske sentralbanken.
Publisert:

For første gang på 11 år hever Den europeiske sentralbanken (ESB) renten torsdag ettermiddag.

Renten heves med 0,5 prosentpoeng til null prosent.

Den doble hevingen overrasker markedet, etter at ESB tidligere har sagt at renten ville bli satt opp med 0,25 prosent i juli, og trolig igjen på møtet i september.

De siste dagene har flere internasjonale medier skrevet at sentralbanken ville vurdere å heve renten dobbelt.

«Sentralbank-styret besluttet at det er passende å ta et større første steg på veien mot normalisering av renten enn det som ble signalisert på sitt forrige møte», skriver sentralbanken i meldingen.

Les også

Analytiker om rentehoppet: – Viser at de tar inflasjonen på alvor

På de kommende møtene mener ESB det vil være «passende» med ytterligere normalisering av renten.

«Å forlate negative renter i dag gir styret mulighet til å gå over til en møte-til-møte tilnærming i rentebeslutninger», heter det videre.

Dermed gir ikke ESB noen nye signaler om hvor mye renten skal heves på de kommende møtene. Ifølge Bloomberg vedder tradere nå på en renteheving på 60 basispunkter i september.

Frederik Ducrozet, sjef for makroøkonomisk analyse i Pictet Wealth Management, virker ikke tilfreds med at ESB nå ikke gir prognoser for rentens videre vei.

– Hvil i fred, fremtidig guiding, skriver han på Twitter.

Krisegrep

Sentralbanken har også godkjent et kriseverktøy, som er døpt Transmission Protection Instrument (TPI).

Dette verktøyet kan bli aktivert for å jobbe mot urolige bevegelser i markedet som kan true overføringen av pengepolitikken i eurosonen som helhet, skriver sentralbanken.

ESB meldte først om verktøyet etter et hastemøte tidligere i vår. Bakgrunnen den gang var store utslag i rentemarkedet, der forskjellen mellom tyske og andre europeiske statsrenter (spesielt fra land med høy statsgjeld – som Italia) hadde økt.

De europeiske har falt i tiden etter at sentralbanksjef Christine Lagarde startet sin pressekonferanse:

  • Dax i Frankfurt faller 1,31 prosent
  • FTSEMIB i Milano faller 1,30 prosent
  • IBEX35 er ned 0,07 prosent
  • CAC40 i Paris faller 0,43 prosent
  • BEL20 i Brussel faller 1,29 prosent

Skyhøy inflasjon

Selv om vestlige sentralbanker gjennom året har hevet renten jevnt og trutt har ESB holdt igjen. Sentralbanken ønsket å få avsluttet verdipapirkjøpene etter pandemien, noe banken gjorde 1. juli. Dermed var alt lagt til rette for dagens renteheving.

Den høye inflasjonen i store deler av verden har gjort det travelt for sentralbankene å heve renten.

Tirsdag kom de offisielle tallene som viste at inflasjonen i landene som bruker euro (eurosonen) steg til 8,6 prosent i juni. Til sammenligning er sentralbanken sitt mål en inflasjon på 2 prosent over tid. En rekke av landene i eurosonen nådde tosifret prosent inflasjon og høyest var Estland med 22 prosent.

Store forskjeller

Den økonomiske situasjonen er forskjellig i de ulike landene i eurosonen. Det gjør det vanskelig å fastsette en rente som «passer for alle» og Den europeiske sentralbanken må gå på kompromiss med noen av landene.

Tyskland er ett av de viktigste landene i eurosamarbeidet og har hatt god økonomisk utvikling. Den tyske tiårsrenten er sentral i EU og lå tirsdag på rundt 1,25 prosent.

På den andre siden har land som Italia og Hellas svært høy statsgjeld. De er derfor veldig sårbare for den ventede rentehevingen i Den europeiske sentralbanken. Ifølge en publikasjon fra Eurostat utgjorde den samlede gjelden i EUs medlemsland hele 93 prosent av landenes samlede bruttonasjonalprodukt i 2021.

Publisert:
Gå til e24.no