Prisveksten i USA dempet seg overraskende mye i juli

Den amerikanske inflasjonen fortsetter å ligge på et høyt nivå, men dempet seg mer enn analytikerne hadde ventet på forhånd.

Publisert:

Inflasjonen i USA endte på 8,5 prosent i juli målt mot samme måned i fjor. Det viser ferske tall fra det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy.

På forhånd hadde analytikerne ventet at inflasjonen skulle dempe seg til 8,7 prosent, ifølge tall hentet inn av Bloomberg.

Prisveksten i USA har ligget på de høyeste nivåene på over 40 år i flere måneder, og i juni klatret inflasjonen videre til 9,1 prosent.

Kjerneinflasjonen, som måler prisveksten sett bort fra mat- og energipriser, kom inn på 5,9 prosent. Også det var lavere enn analytikerne hadde ventet på forhånd, og på samme nivå som i juni.

– Det var i alle fall en positiv overraskelse, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets til E24 om dagens tall.

Han er samtidig klar på kjerneinflasjonen fremdeles er høy, og at de underliggende utfordringene fremdeles er der selv om bensinprisene trekker ned.

Les også

Oppgang på Wall Street: Nasdaq opp over to prosent

Bensinprishoppet demper seg

Drivstoff, gass, strøm og mat er blant varene som har bidratt sterkt til den kraftige prisveksten i USA de siste månedene, på samme måte som i mange andre land. Høye olje- og gasspriser, blant annet i kjølvannet av krigen i Ukraina, er en av de viktige årsakene bak prisveksten.

Inflasjonen har samtidig vært bredt basert med høyere priser på de aller fleste varer og tjenester.

Det er særlig energiprisene som bidrar til at prisveksten ikke er like sterk som i juni. Prisene på drivstoff øker fremdeles kraftig sammenlignet med året før (opp 44 prosent), men har falt noe siden juni.

– Grunnen til problemene er ikke høye priser på bensin eller mat. Det går over. Problemet er at arbeidsmarkedet er så stramt, og at man har en akselerasjon i lønnsveksten. Inflasjonsproblemet blir ikke løst før økonomien går nedover, sier Andreassen.

Arbeidsledigheten i USA har ligget på 3,6 prosent i flere måneder i strekk, som bare er litt høyere enn like før coronapandemien.

Matprisene steg 10,9 prosent, som er omtrent på linje med i juni, men dette utlignes av utvikling på drivstoff.

Wall Street stiger

Inflasjonstallene følges også nøye av finansmarkedene. Høy prisvekst og bekymring for økte renter fremover har det siste halvåret bidratt til nedgang og store svingninger i verdensmarkedene.

På Wall Street er det til dels kraftig oppgang etter inflasjonsfasiten. Den brede S&P 500-indeksen er opp 1,8 prosent i tidlig handel, mens teknologiindeksen Nasdaq stiger 2,4 prosent. Den industritunge Dow Jones-indeksen er opp 1,6 prosent.

– Overraskende tall på undersiden av forventningene spiller på håpet om at prisveksten på olje og mat-råvarer har nådd toppen, sier Alan Ruskin, økonom i Deutsche Bank til nettstedet.

To triple rentehevinger

Inflasjonen står øverst på agendaen til USAs sentralbank, Federal Reserve. Sentralbanksjef Jerome Powell har vært klar på at demping av prisveksten er deres øverste prioritet nå, og at renten derfor må opp.

Etter at det kom triple rentehevinger på 0,75 prosentpoeng både i juni og i slutten av juli, er renteintervallet i USA nå oppe i 2,25–2,5 prosent.

– Det vil kunne være aktuelt med nok en uvanlig heving på et av de fremtidige møtene. Dette vil avhenge av data, sa sentralbanksjef Powell under pressekonferansen etter den seneste rentehevingen.

Powell sa samtidig at det trolig vil bli passende å senke tempoet på rentehevingene «på et tidspunkt».

Les også

Fortsatt høy prisvekst i Norge – klatret videre i juli

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror ikke nødvendigvis dagens inflasjonstall er det som svinger Feds vurdering aller mest, og sier det en heving på enten 0,5 eller 0,75 prosentpoeng uansett er en markert tilstramming.

Markedet priset i forkant av inflasjonstallene inn enda en trippel renteheving i september med nær 70 prosent sannsynlighet, men etter at inflasjonstallene kom har dette snudd til at det kun prises inn en dobbel renteheving med omtrent tilsvarende sannsynlighet.

Samtidig som renten har gått opp, gikk USAs økonomi tilbake for andre kvartal på rad i andre kvartal. Teknisk sett kan man derfor si at USA er i resesjon, altså økonomisk tilbakegang over noe tid. Mange økonomer mener likevel det blir feil å kalle det resesjon på grunn av det sterke arbeidsmarkedet.

Les også

USA er i resesjon

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om