Kina vakler – Kan få konsekvenser for hele verden

Kina presenterte de svakeste økonomitallene siden 1990. Til tross allerede høy gjeld, varsler myndighetene i landet at de vil pøse på med penger. Det sendte børsene opp. 

SVAKERE: Kinesisk industri har slitt med å opprettholde den enorme veksten de har hatt siden 1990. Her fra en fabrikk i Jinjiang i Fujian-provinsen.

Foto: AP
Publisert:

Kinas økonomi vokste med 6,6 prosent i fjor, som gir den svakeste veksten Kina har hatt siden 1990. Tallene, som er i tråd med forventningene, forklares med lavere investeringsnivå og lavere forbrukertillit.

Myndighetenes la samtidig frem planer om økte investeringer og reduserte kapitalkrav. Det bidro til at aksjemarkedene i Asia samlet sett gikk opp etter at tallene fra Kina ble offentliggjort. Valutakursen styrket seg også målt mot dollar.

Det er ikke nødvendigvis mangelen på investeringer som er hovedproblemet til kinesisk økonomi, sier Naoto Saito, som er forskningssjef ved Daiwa Institute of Research i Tokyo, til Reuters.

Les også

Næringslivstoppene om 2019: Slik rammer handelskrigen

– Problemet til Kina hos forbrukerne. Kina og USAs sammenstøt på ulike fronter som gjør at forbrukertilliten gikk ned. Frem til nå har solid lønnsvekst bidratt til økt forbruk, men uro om fremtiden virker å gjøre seg gjeldende, sier Saito.

Global brems

Verdensbanken venter at veksten i verdensøkonomien skal bremse i 2019, og Kinas vekst er ventet å falle til 6,2 prosent.

Flere observatører mener dessuten at Kina over lengre tid har blåst opp de reelle BNP-tallene.

– Verdensøkonomien og finansmarkedene er utrolig sensitive for Kinas vekst og fremtidsutsikter. De direkte finansielle båndene til Kina er relativt begrenset, men de har mye å si for stemningen i markedene, sier sjeføkonom ved Institute of International Finance, til New York Times.

Les også: Ti farer for 2019 som kan snu verden på hodet

Bremsen i Kina kommer på et dårlig tidspunkt for verdensøkonomien, mener New York Times. De peker på usikkerhet i amerikansk økonomi og usikre utsikter for utviklingen i Europa, gjør de siste årenes økonomiske vekst i vesten kan ta slutt.

HANDELSKRIG: Straffetoll på en rekke varer fra den andre parten bidrar til at handelen mellom USA og Kina går ned. Det svekker begge landenes økonomi. Om landenes statsledere, Donald Trump og Ji Xingping, klarer å komme til enighet innen fristen som er 2. mars, er foreløpig usikkert.

Foto: Nicolas Asfouri AFP

Gjeldstynget

Enorme investeringer fra kinesiske myndigheter i 2008 og 2009 var viktig for verdensøkonomien innhenting etter finanskrisen. Samtidig skaper høy gjeld usikkerhet om Kina har like mye reserver å pøse på med denne gangen, dersom verdensøkonomien går inn i en ny resesjon.

Les også

Deutsche Banks sjeføkonom frykter ny resesjon i Europa

Kinas statsgjeld var i 2017 på 47,8 prosent av brutto nasjonalprodukt, ifølge CIAs Factbook. Tas privat gjeld med, så utgjør gjelden 266 prosent av BNP, ifølge Bloomberg.

Så langt har den økonomiske veksten gjort at gjeld fra tidligere år har blitt billigere å betjene. Bremser veksten blir derimot gamle lån en tyngre bør å bære.

– Svak utvikling i eksporten gjør det vanskeligere for Kina å balansere forsøket på både å dempe den raske gjeldsveksten, samtidig som de må ty til stimuli for å holde den økonomiske veksten stabil, skriver Nordea i mandagens markedsoppdatering.

Les også

En perfekt storm: Advarer mot fire motvinder for handelsnæringen

Banken mener det ikke virksom som kinesiske myndigheter er villig til å stimulere i like stor grad som de gjorde under finanskrisen.

– Denne gangen er stimuli rettet mot konsumentene, gjennom skattekutt. Denne type stimuli vil kun få en betydelig effekt dersom konsumentene velger å bruke den ekstra inntekten på å konsumere, skriver banken, og understreker at de anser effekten av skattekutt er mer usikker enn direkte investeringer i infrastruktur.

Oljeprisen svekket

Selv om Kina kun står for to prosent av Norges eksport, så kan en brems fra Kina verdensøkonomien få direkte følger for Norge.

Et forvarsel på hva som kan skje for norsk næringsliv er mandagens oljeprisfall, som ifølge Reuter skyldes usikkerhet om fremtidig etterspørsel fra Kina etter BNP-tallene ble offentliggjort. Kina er i dag verdens største oljeimportør, og et fall i oljeprisene vil slå direkte ut på norsk økonomi.

Les også

Kortvarig oppgang for oljebransjen: Venter oljefall fra 2020

Her kan du lese mer om