Snart slutt på oppkjøpsprogrammet: – ESB sier inflasjonen skal opp, men vi ser det egentlig ikke

Mario Draghi vil etter all sannsynlighet holde fast ved at de kvantitative lettelsene skal fases ut ved utgangen av året. Spørsmålet er om markedet tør å tro på sentralbanksjefens lovnader om bedre tider i vente.

SLUTTEN PÅ EN ÆRA? ESB avholder årets siste rentemøte torsdag denne uken, og det er ventet at de vil holde seg til planene og avslutte oppkjøpsprogrammet ved utgangen av året.

Foto: Ralph Orlowski Reuters
Publisert:

Torsdag skal Den europeiske sentralbanken avholde årets siste rentemøte. De har lenge signalisert at det ved utgangen av 2018 er dags for å avvikle programmet for kjøp av verdipapirer, og ved dette møtet vil vi få en endelig bekreftelse på om de holder seg til planen.

– Det skal ekstremt mye til før de velger å avvike fra de planene, sier DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud til E24.

I så fall må de plutselig ha fått et annet syn på vekst og inflasjon fremover, hvilket er lite sannsynlig, ifølge Kjennerud.

Les også: (+) Kunstig intelligens kan lese Mario Draghis pokerfjes. Teknologien er også en kommersiell gullgruve

Oppkjøpsprogrammet har vært en sterk bidragsyter til å holde de økonomiske hjulene i gang i eurosonen siden 2015, da flere av unionens medlemsland befant seg i dyp gjeldskrise og den samlede inflasjonen var dukket under null.

Det er ventet at sentralbanksjef Mario Draghi vil holde en forsiktig retorikk på pressekonferansen etter rentemøtet, slik han har gjort siden sommeren.

Beskjeden om at en renteheving først er sannsynlig etter sommeren i 2019 vil etter all sannsynlighet stå som før.

Hovedproblemet for markedsaktørene er at de ikke helt tør å tro på Draghis positive vekstanslag før det gjør seg mer synlig i nøkkeltallene, og dermed fortsetter å holde litt igjen.

Makroøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Svakere nøkkeltall i høst

Innkjøpssjefsindeksene (PMI) har jevnt over sett en negativ trend utover høsten. Det har gitt rot til bekymring om eurosonen er klar til å stå på egne ben.

– Markedet må se bedring i PMI og produksjonstall før de tør å ta mer risiko. Der er vi ikke helt ennå, og det kan ta litt tid, men vi tror det vil bedre seg i begynnelsen av 2019, sier Kjennerud.

Inflasjonen i eurosonen kom inn på 2,2 prosent på årsbasis i oktober, som er det høyeste nivået på nesten seks år. I november falt prisveksten imidlertid tilbake til 2,0 prosent, og kjerneinflasjonen viser ikke tegn til å rikke seg fra 1 prosent.

– ESB sier de er overbevist om at inflasjonen skal opp, og at de ser i tallene sine at det kommer til å skje, men vi ser det egentlig ikke. Så det er et spørsmål om hvor lenge de kan fortsette med den kommunikasjonen. Desto lenger de holder på med det, desto merkeligere fremstår det, sier Kjennerud.

Les også

DNB-rapport: Ser fire faremomenter for verdensøkonomien neste år

På den andre siden er høstens oljeprisfall en positiv faktor til veksten i eurosonen, påpeker Kjennerud. Det gir riktig nok lavere inflasjon, men høyere forbruksvekst og potensielt BNP-vekst.

ESB vil legge frem nye vekstanslag på pressekonferansen etter rentemøtet. DNB Markets tror den samlede inflasjonen vil falle markant de neste månedene, men at dette vil bedre forbruksveksten. Samtidig vil bedring i bilproduksjonen, spesielt i Tyskland, bidra til økt vekst etter nyttår.

Sektoren har slitt siden sommeren da det kom nye regler for måling av utslipp. Bilproduksjonen i eurosonens største økonomi kan til dels sammenlignes med oljesektoren i Norge – det gir kraftige ringvirkninger når det bremser.

Fortsatt svært ekspansivt

De kvantitative lettelsene skal fases ut, men det betyr ikke slutten på ekspansiv pengepolitikk fra sentralbanken.

Les også

Vil avslutte støttekjøp før nyttår

De skal ikke lenger kjøpe nye statsobligasjoner hver måned, men de vil holde balansen uendret gjennom å reinvestere store beløp. Det vil si at alle kupongbetalinger og det som går til forfall, skal tilbake til markedet.

– ESB viser overbevisende at selv med fraværet av nettokjøp av QE, vil reinvesteringene være store nok til at rentene til både Tyskland, Nederland og dels Frankrike holde veldig lave i lang tid, sier Kjennerud.

Det er også en mulighet for at de kommer med et annet tiltak, i form av langsiktige refinansieringsoperasjoner (TLTRO), altså langsiktig finansiering for bankene i eurosonen. Sist gang dette skjedde var i 2016, og dersom ESB skal fortsette med dette, må de komme med en ny TLTRO innen juni 2019.

– Normalt har de annonsert den type tiltak tre måneder i forveien av første operasjon. Derfor tror vi at det kommer i mars, men kan også komme til å skje nå. Det vil i så fall være en positiv faktor spesielt for italienske og spanske banker, som har sett kraftig økning i lånekostnadene sine i andre halvår.

Les på E24+ (for abonnenter)

Den amerikanske rentekurven er negativ. Det er stort.

Rufsete finansmarkeder et usikkerhetsmoment

Det har vært en svært turbulent høst for verdens finansmarkeder.

Usikkerhet knyttet til handelskrig, politiske spenninger, oljepris og uro for om veksttakten i den globale økonomien er i ferd med å bremse har sendt de amerikanske indeksene i minus for året, og de europeiske markedene følger en tilsvarende trend.

– Den finansielle uroen som har vært i fremvoksende økonomien og nå også i vestlige land, er et stort usikkerhetsmoment for ESB og en vesentlig risikofaktor for veksten i eurosonen, sier Kjennerud.

– Men enn så lenge ser vi at det primært dreier seg om aksjemarkedet, og at andre deler av finansmarkedet er roligere. Det tilsier at ESB fremdeles har et ganske edruelig forhold til det. Sannsynligvis trenger de ikke ta noen grep ennå.

Kjennerud tror ikke markedene vil se store bevegelser rundt torsdagens rentemøte, ettersom ESB er veldig tydelige på at de skal være stabile og forutsigbare i kommunikasjon og politikk.

– De fleste forventer at de ikke kommer til å gjøre så mye.

Les også

U-sving for verdens viktigste rente: – En korreksjon

Mulig USA-resesjon en hodepine

En desto større hodepine er den økte risikoen for at USA er på vei inn i en resesjon om et par år.

Skulle det realiseres vil det i stor grad dra med seg resten av verdensøkonomien.

– Verktøykassen er allerede uttømt. Så det er nok et stort ønske blant mange i ESB og også andre sentralbanken at man begynner å normalisere pengepolitikken snart, sier Kjennerud.

Men en renteheving tidligere enn det som til nå er signalisert vil ikke være positivt for markedene.

– Da vil uroen bare forsterkes. Sett fra sentralbankens øyne, ville det riktige virkemiddelet for å dempe uro være å gjøre det motsatte, nemlig å gå enda saktere frem med rentehevingene, sier Kjennerud.

Les også

Vil avslutte støttekjøp før nyttår

Les også

Mario Draghi advarer om inflasjonsbrems i eurosonen

Les også

Svakeste vekst på fire år: – Draghi er nødt til å justere ned