Fra skakkjørt økonomi til vekst: 2018 kan bli vendepunktet for Hellas

Gresk økonomi har vokst tre kvartaler på rad for første gang siden 2006. – Nå er landet klart på bedringens vei, sier sjeføkonom.

Massiv statlig gjeld, budsjettunderskudd og juks med offentlig statistikk ga Hellas den tyngste økonomiske lærepengen i EU etter finanskrisen i 2008, og årene etter bød på politisk uro, velferdskutt og trussel om å forlate EU.

Hellas første venstreradikale statsminister, Alexis Tsipras, har nå ledet Syriza-regjeringen i tre år, med unntak av et par ukers avbrudd høsten 2015.

Med landets lengstsittende statsminister siden finanskrisen, har den politiske uroen avtatt. Snart ti år etter finanskrisen begynte pilene å peke riktig vei i Hellas i 2017.

Gjelden krymper mot BNP

Tsipras slo i desember fast at de verste etterdønningene av finanskrisen med innsparinger ligger bak Hellas.

Det er også kreditorene, populært kalt EU-troikaen, bestående av EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken, enige med Tsipras i.

I sommer foreslo nemlig EUs ministerråd å slippe kontrollen med budsjettene til Hellas ved den såkalte underskuddsprosedyren, fordi landet klarer å holde balansen i budsjettene.

Hellas sliter fortsatt med voldsom gjeld tilsvarende 175 prosent av landets verdiskapning (BNP), en nedgang på 1,1 prosentpoeng i andre kvartal, ifølge Eurostat.

Og gjelden målt mot BNP krymper ikke bare fordi økonomien vokser. I tillegg til renter, har Hellas nedbetalt 6 milliarder euro det siste året. I andre kvartal var landet oppført med 309 milliarder euro i statsgjeld, ifølge Eurostat.

I desember kom greske myndigheter til foreløpig enighet med internasjonale kreditorer om nye lånetilsagn. Endelig avtale skal etter planen inngås 22. januar i et møte med finansministrene i eurosonen, i bytte mot fortsatt innstramminger, som Hellas vedtok i det «siste» innsparingsbudsjettet 20. desember.

Tsipras har siden han tiltrådte jobbet for å få kreditorene til å slette deler av landets massive gjeld. Høsten 2018 vil den tredje hjelpepakkerunden (se faktaboks) utgå, og i forbindelse med avslutningen, håper Tsipras på gjeldssanering, noe Det internasjonale pengefondet (IMF) forsøker å overtale EU-landene til å gå med på.

– Det store gjennombruddet vil komme i august 2018. Da vil Hellas etter åtte år forlate programmet og den internasjonale kontrollen. Med dagens negative stemning, er dette noe den jevne greker fortsatt ikke tror, sa Tsipras til Gurdian i sommer.

– Gjelden blir nok aldri nedbetalt

Det internasjonale pengefondet anslår BNP-veksten i Hellas på 1,0 prosent frem til 2060, og argumenterer for at EU-landene må gå med på å sanere gjelden. Gjelden er umulig å betjene dersom anslaget slår til, ifølge IMF.

Tyskland har flere ganger gjentatt at gjeldsslette er uaktuelt.

– Jeg tror ingenting skjer. Jeg tror ikke EU har lyst til å gi ifra seg makten overfor grekerne. Gjelden blir nok aldri nedbetalt, men så lenge den står der har kreditorene kontroll på at grekerne skjøtter sitt bo vel, sier sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, til E24.

– Grekerne blir fullstendig avhengig av Brussel og Frankfurt i årene som kommer, spår han.

EU-kommisjonen anslår at BNP-veksten i Hellas lander på 2,5 prosent i 2018 og 2,5 prosent i 2019.

I det greske statsbudsjettet for 2018, tar regjeringen høyde for at landets økonomi vokser med 2,4 prosent i 2018.

– Klart på bedringens vei

De siste tre kvartalene har landets økonomi vokst uavbrutt for første gang siden 2006, og BNP-veksten steg til 1,3 prosent i tredje kvartal, ifølge statistikk fra Eurostat.

– Nå er landet klart på bedringens vei. Selvfølgelig etter en nedtur. Hellas kan få 2 til 3 prosent BNP-vekst neste år, og risikopremien på Hellas er kraftig fallende, sier Andreassen og viser til at landets kredittverdighet er blitt oppjustert i 2017.

– I samfunn uten direkte befolkningsvekst, er trendveksten rundt null. Når de nå har to til tre prosent vekst, er det veldig bra høykonjunktur til Hellas å være, målt mot det normale. Det kan fortsette i flere år, fordi Hellas har høy arbeidsledighet, sier Andreassen.

Arbeidsledigheten har siden toppen på 27,9 prosent i 2013 falt jevnt og trutt til 20,5 prosent. I det greske statsbudsjettet for 2018 har regjeringen lagt inn et mål om å bringe ledigheten under 20 prosent, ifølge Greek Reporter.

Tilliten til bankene øker også. Ifølge den greske sentralbankens regnskaper har grekerne redusert kontantene de, av frykt for at bankene skulle få konkurs eller frykt for skattefuten, har oppbevart «i madrassen» fra 13 milliarder euro ved nyttår til 9,2 milliarder ved utgangen av juli.

Rekordår for turismen

Forbedringene i økonomien skyldes blant annet sterk vekst i turistnæringen, som utgjør omtrent 20 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, nest største næring etter skipsfart.

2017 ligger an til å bli et rekordår for turistnæringen med nærmere 30 millioner besøkende, takket være bortfall av turisme til nabolandene Egypt og Tyrkia på grunn av terrorfrykt.

Åtte av ti nye jobber i 2016 ble skapt i turistnæringen, og ved utgangen av 2017 er det ventet at totalt 914.500 arbeidsplasser eller 26,6 prosent av arbeidsstyrken i Hellas er knyttet til reise og turisme, ifølge World Travel & Tourism Council.

Kilder: Eurostat, Bloomberg, Guardian, Forbes.