IMF kutter globale vekstutsikter

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår nå en global vekst på 4,4 prosent i år, ned fra 5,9 prosent i fjor. For å takle pandemien, maner fondet til global innsats for å sikre vaksinering i fattige land.

Totalt har over 5,5 millioner mennesker dødd av pandemien på verdensbasis.

IMF venter i sin ferske rapport «World Economic Outlook» at de økonomiske tapene kommer opp i rundt 13,8 tusen milliarder dollar (124 tusen milliarder kroner) ut 2024, sammenlignet med prognoser før pandemien.

For i år kutter IMF det globale vekstanslaget til 4,4 prosent. Det er 0,5 prosentpoeng lavere enn i oktober-rapporten, og ned fra en vekst på 5,9 prosent i fjor.

– Mens omikron vil tynge aktiviteten i første kvartal 2022, vil denne effekten avta fra og med andre kvartal, skriver IMFs nestleder Gita Gopinath.

Neste år tror IMF den globale veksten dempes ytterligere til 3,8 prosent.

Flaskehalser trekker ned

Det er hovedsakelig lavere vekst i USA og Kina som trekker totalen ned.

I USA er det særlig knyttet til at krisepakken «Build back better» ser ut til å bli mindre enn foreslått, at pengepolitikken (renter og støttekjøp) strammes inn tidligere, og vedvarende forsyningsforstyrrelser på grunn av internasjonale flaskehalser.

I Kina tynger eiendomssektoren og svakere enn ventet oppgang i privat forbruk.

Forsyningsforstyrrelsene preger også flere andre land, for eksempel Tyskland, som får kuttet årets vekstanslag betydelig.

Venter fortsatt høyt prispress i 2022

Med bakgrunn i de internasjonale flaskehalsene pandemien har skapt, tror IMF at inflasjonen vil holde seg på høye nivåer den nærmeste tiden, med et snitt på 3,9 prosent i industriland og 5,9 prosent i fremvoksende økonomier og utviklingsland.

I 2023 tror fondet imidlertid at prispresset avtar.

Den økte inflasjonen har ført til at pengepolitikken er ved et kritisk punkt i de fleste land, påpeker IMF.

Dilemmaet for mange sentralbanker er at høyere inflasjon tilsier renteheving og andre innstramminger, mens pandemien fortsatt gir behov for støtte. Renteoppgang er også utfordrende med tanke på de høye gjeldsnivåene i kjølvannet av pandemien.

– Der inflasjonen er bredt basert og kombinert med en sterk gjeninnhenting, som i USA, eller det er risiko for at høy inflasjon forankrer seg, som i enkelte fremvoksende markeder, utviklingsland og industriland, bør ekstraordinær pengepolitisk støtte trekkes tilbake, skriver IMF.

USA trapper allerede ned de ekstraordinære støttekjøpene av verdipapirer, og har signalisert renteoppgang fra mars. Dette har gitt frykt på børsene, og bred nedgang for vekstselskaper.

– Det er svært viktig å kommunisere godt om overgangen til en strammere pengepolitikk for å sikre en balansert markedsreaksjon, understreker IMF.

Fattigdomsbekjempelse satt tilbake

Mens de rikeste landene ventes å returnere til før-pandemisk trend allerede i år, er flere fremvoksende økonomier og utviklingsland ventet å ha betydelige produksjonstap på mellomlang sikt.

– Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom er anslått å ha vært rundt 70 millioner høyere enn før-pandemiske trender i 2021, og setter tilbake fremgangen i fattigdomsbekjempelse med flere år, skriver IMF.

For å løse mange av vanskelighetene som verdensøkonomien står overfor, mener IMF det er avgjørende å bryte pandemiens grep. Det vil kreve global innsats for å sikre utbredt vaksinasjon, testing og tilgang til medisiner.

Andelen fullvaksinerte er nå bare 4 prosent av befolkningen i lavinntektsland, mot 70 prosent i høyinntektsland.

Risiko for at det blir verre

IMF er klar på at det er høy usikkerhet knyttet til utsiktene, og at risikoen hovedsakelig er på nedsiden – altså at det kan gå verre enn de nå ser for seg.

Blant risikoen nevnes dødeligere varianter av viruset som kan forlenge krisen, Kinas null-smittestrategi som kan forverre globale forsyningsforstyrrelser, samt spredning av problemene i den kinesiske eiendomssektoren til den bredere økonomien.

Høyere inflasjonsoverraskelser i USA kan også føre til aggressiv pengepolitisk innstramming fra Fed (rentehevinger) og dermed også gi en kraftig innstramming i globale finansielle forhold.

Økende geopolitiske spenninger og sosial uro utgjør også en risiko for utsiktene.

IMF maner samtidig til en større push på klimaarbeidet, som er nødvendig for å nå netto null karbonutslipp innen 2050.

Her peker fondet spesielt på prising av karbonutslipp, grønne infrastrukturinvesteringer, forskningssubsidier og finansieringsinitiativer slik at alle land kan investere i tiltak og tilpasning knyttet til klimaendringer.