FOMLER: EU, her ved Kommisjonens president Ursula von der Leyen, fomler i møte med Russland, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra en pressekonferanse i juli 2022 om gassituasjonen i Europa.

EU fomler på ukjent terreng

Brussel må spisse strategien sin i møte med Kreml. Gjeldende sanksjoner gir ikke ønskede resultater, men rammer heller vesten og tredjeland negativt.

  • Sophie Matlary
    Sophie Matlary
    Statsviter og skribent
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

EU innfører nå enda flere sanksjoner mot Russland. Siden februar i år er det innført seks sanksjonspakker. Et av de siste av disse er forbudet mot import av russisk gull, samt sanksjoner mot de største russiske bankene.

Sterkere restriksjoner er også blitt innført mot oligark-venner av presidenten. Nå må de informere om sine bankkonti i Europa, og disse må fryses. Om ikke de samarbeider om frysingen, sier EU at de kan konfiskere summene deres.

Nylig valgte dessuten EU å sende 500 millioner euro ekstra i militær bistand til Ukraina.

Men fungerer sanksjonene?

Fem måneder etter at sanksjonene ble innført, har EU-kommisjonens leder, Ursula Von Leyen, tro på at de fungerer: «Kontinuerlige sanksjoner mot Kreml sender sterke signaler til Moskva om at EU ikke gir seg og vil holde presset gående.»

Andre EU-ledere er enige: Utenriksministeren av Luxembourg, Jean Asselborn, knytter sanksjonene direkte til EUs kredibilitet som union: «Tiltakene er nødvendige, da vi er inne i en tid der jungelens lov står sterkere en klassisk diplomati – EUs legitimitet står på spill.»

Det kritiske spørsmålet å stille er derfor om EU er godt nok vant med – og ikke minst flinke nok til – å følge jungelloven og ikke klassisk diplomati i denne krigen?

Med jungelens lov mener jeg tilfeller der statsledere eller politikere bruker strategier og taktiske spill som kun følger en regel: Nemlig regelen som sier at ‘det ikke finnes noen regler’.

Et slikt spill med jungelens lov er mange autoritære og ikke-vestlige statsledere vant med. Putin er en mester i det.

For ham gjelder kun én ting nå, og det er å spille et nullsum spill hvor Putin er den klare og tydelige vinneren. Først gjennom å «gjenerobre» Ukraina, så ved å ta for seg flere land i Europa, og eventuelt rundt Svartehavet, hvis han ikke stoppes.

Med begrepet klassisk diplomati i denne konteksten, menes et mer åpent politisk og diplomatisk spill, der det finnes konkrete spilleregler og mer forutsigbare sjakktrekk – der spillerne er enige om reglene fra starten av.

Klassisk diplomati har vært et ideal og et ønske i mange vestlige land de siste tiårene, i alle fall frem til nå.

Asselborn beskriver derfor situasjonen i dag godt når han sier at «jungelens lov står sterkere enn det klassiske diplomatiet» i krigen mot Putin.

I et håp om å stoppe Putin, innføres det sanksjoner. Men ikke alle sanksjoner er like enkle å innføre. Det legges for eksempel ikke ned et totalforbud mot import på et viktig område, russisk gass til EU.

Grunnen til det er den åpenbare avhengigheten mange EU-land har til russisk gass. På grunn av denne avhengigheten, må EU fortsette trå varsomt, i ukjent terreng, og tilpasse sanksjonspakkene.

EU kan ikke gjøre som Putin, lage en egen lov. Med andre ord vil Putin fortsette å ha overtak på EU så lenge det er gassmangel.

Denne avhengigheten er det få EU-ledere som liker å snakke om, bortsett fra statsminister Orban av Ungarn, som mener at «EU skyter seg selv i foten» fordi «Brussel naivt tror at sanksjonene vil skade Russland», mens «de i stedet kun skader oss.»

Flere ikke-vestlige statsledere er enige i hans utsagn. Kanskje fordi de ser krigen utenfra? Eller fordi de vestlige sanksjonene skader verdensøkonomien og har ført til skyhøye priser på bensin, gass, hvete, olje og transport globalt?

Ifølge FN kan over 180 millioner mennesker berøres av hungersnød hvis ikke Ukraina og Russlands hveteeksport normaliseres raskt. Sanksjonene utgjør dessuten en direkte trussel mot millioner av mennesker i fattige land og påvirker disse langt verre enn de gjør Russland.

For det er ikke bare olje og gass som er dyrebart i 2022, men også korn. Og i disse dager er det flere som puster lettet ut.

I den tyrkiske storbyen Istanbul møttes fiendene nylig. De er kommet frem til en etterlengtet avtale som sier at Russland tillater etableringen av en hvete-korridor ut av EU.

Endelig «slippes» det millioner av tonn med hvete som sitter fast i Ukraina ut til verden. Putin har gått med på avtalen om en korridor, så lenge alle sendingene kontrolleres fra et kontor i Istanbul – og overvåkes av den tyrkiske presidenten.

Ukrainas krav på sin side, var at sendingene ikke skulle angripes. De ønsket en russisk garanti for det løftet.

Denne garantien, som alle andre garantier fra Putin om dagen, ble gitt i tråd med «jungelens lovs» logikk. Derfor var garantien litt som å spille russisk rulett: Et svært risikabelt og usikkert spill.

Siste beskjed fra fronten er dessuten at den ukrainske havne- og shippingbyen Odesa ble truffet av russiske raketter kun timer etter at den ovennevnte avtalen om korneksport ble etablert.

Det er vanskelig for EU å vinne krigen mot Russland ved bruk av sanksjoner. Sanksjonene legger et uheldig press på andre, spesielt fattigere land, og er ikke bærekraftig i lengden på grunn av ødeleggelsene de medfører i verdensøkonomien og den vestlige økonomien.

De fungerer, men de må tilpasses omverdenen. Videre er det et faktum at europeiske statsledere fører en krig på ukjent terreng om dagen – og fomler i et spill de ikke er vant med, et lovløst spill der den mest brutale vinner.

Her har Putin, mannen som ikke følger eller kjenner til regler – et enormt forsprang.

Publisert:
Gå til e24.no