Tror prisveksten i USA fortsetter ned: – Gir ikke nødvendigvis noen stor baluba i markedet

Den skyhøye amerikanske inflasjonen ventes å ha dempet seg videre i desember. Det blir neppe noen overraskelse på oppsiden, tror økonomer.

Prisene på mat er noe av det som har steget kraftig i USA det siste året.
Publisert:

Inflasjonsfasiten fra USA for årets siste måned kommer torsdag ettermiddag.

Den skyhøye prisveksten har roet seg noe de siste månedene, selv om den fortsatt ligger langt over sentralbankens mål på to prosent.

På forhånd venter økonomer og analytiker at prisveksten dempet seg ytterligere til 6,5 prosent i desember, målt mot samme måned i 2021, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

Det er ned fra en inflasjon på 7,1 prosent i november. Favorittmålet til sentralbanken, PCE-inflasjon, dempet seg også den måneden.

Les på E24+

Marie (45) var lei av dårlig råd: – Plutselig en dag satt det

Kjerneinflasjonen, som måler prisveksten utenom mat- og energipriser, ventes også å dempe seg til 5,7 prosent, etter å ha ligget på 6 prosent måneden før.

– Ikke nødvendigvis noen stor baluba

Bekymring for de økonomiske konsekvensene av inflasjonen og de påfølgende rentehevingen preget aksjemarkedene sterkt i 2022.

Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank, tviler på at markedet vil få en inflasjonsoverraskelse som ligger på oversiden av det som er ventet i dag.

– Investorene har sett på prisveksten i Europa, produsentpriser og råvarepriser, og tenker at inflasjonstallene skal ned. Det er priset inn i markedet, sier Johansen.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, stemmer i. Han tror det motsatte er mer sannsynlig.

– Inflasjonen er ventet godt ned, og potensialet ligger på nedsiden. Gitt energiprisene ligger anslagene litt høyt, sier Andreassen.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Sjeføkonomen tror samtidig at investorene nok er mer på linje med dette, og venter enda lavere inflasjonstall enn det økonomene gjør.

– Og jeg tror markedsaktørene har mer rett.

De to tror ikke inflasjonstall rundt, eller litt under, det som er ventet vil gi spesielt store markedsutslag.

– En tiendedels avvik gir ikke nødvendigvis noen stor baluba i markedet, sier Andreassen.

Nye rentehevinger i vente

USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed), har satt opp renten i høyt tempo det siste året for å prøve å roe prisveksten.

Renteintervallet i USA ligger nå på 4,25–4,50 prosent – det høyeste siden finanskrisen i 2008 – etter økningen på 0,5 prosentpoeng i desember. Samtidig så Fed-medlemmene for seg en høyere rentetopp på 5,1 prosent i slutten av 2023.

Sentralbanksjef Jerome Powell uttalte etter beslutningen at Fed «har mer jobb å gjøre», og var klar på at det ikke ligger an til rentekutt i år vi nå er inne i.

Enn så lenge er det litt lett for dem, fordi inflasjonen fortsatt er høy og arbeidsledigheten er lav, sier sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.

Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank

Samtidig mener han det blir spennende å se hva Fed tenker frem mot neste rentemøte. Ved neste rentebeslutning i begynnelsen av februar er nå den brede forventningen i markedet at tempoet tas ned til en heving på 0,25 prosentpoeng.

– Det kan hende en del i Fed mener de skal fortsette å sette opp renten mens de har muligheten. Sånn sett kan det bli et spennende rentemøte i februar, sier sjefstrategen.

Lønnsvekst sentralt

Andreassen og Johansen er begge enige om at dagens tall uansett ikke vil få sentralbanken til å tenke annerledes.

– Fed følger definitivt med, men jeg tror ikke inflasjonen klarer det alene. Jeg tror du må se en endring i arbeidsmarkedet også, sier Johansen i Danske Bank.

– Det avgjørende er om lønnsveksten kommer ned. Det er USA som setter tempoet og prisene i kapitalmarkedet, sier Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Det stramme arbeidsmarkedet i USA har vært et annet viktig argument bak sentralbankens rentehevinger. Arbeidsledigheten har lenge vært lav, mens det har vært kraftig lønnsvekst.

I forrige uke kom det tall som viste at jobbveksten i USA holdt seg høy og arbeidsledigheten lav i desember. Lønnsveksten roet seg samtidig til 4,6 prosent.

– Det er indikasjoner på at lønnsveksten har toppet ut, men det er på et altfor høyt nivå, sier Andreassen.

Grunnen til at lønnsveksten er helt sentral for inflasjonen på sikt er at den driver opp kostnadene til bedriftene, forklarer Andreassen. Det gjør igjen at prisene på varer og tjenester skrus opp for å holde oppe marginene. Utfordringen gjør seg særlig gjeldende i USA og Storbritannia, ifølge sjeføkonomen.

– Jeg tror konsumprisindeksen kommer ned ganske raskt, men det løser ikke uten videre inflasjonsproblemet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om