IMF frykter at smittebølgen gir enda svakere utsikter i Europa

Den andre smittebølgen skyller hardt inn over Europa og gir voldsomme menneskelige og økonomiske kostnader. IMF ser nå mer pessimistisk på utviklingen i Eurosonen enn for bare en drøy måned siden.

KONKURSER: Den andre smittebølgen rammer Europa hardt. IMF varsler nå at veksten kan bli svakere enn de fryktet så sent som i oktober. Bildet er fra en konkursrammet butikk i Madrid.

GABRIEL BOUYS / AFP
  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

De menneskelige og økonomiske kostnadene ved coronapandemien har vært helt ødeleggende i Eurosonen, og nå trues gjeninnhentingen av den nye smittebølgen.

Det skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i en fersk rapport om tilstanden blant de europeiske landene med euro som felles valuta.

«Med mindre pandemiens dynamikk endres vesentlig de neste månedene, ser veksten i første kvartal 2021 nå ut til å bli svakere enn forventet i oktober.»

Svakere vekst i Eurosonen vil også ramme norsk økonomi, fordi EU-landene er blant våre viktigste handelspartnere.

I IMFs globale rapport med utsikter for verdensøkonomien fra oktober, ble det anslått et fall i den økonomiske veksten (BNP) i Eurosonen på 8,3 prosent i år, med en oppgang til 5,2 prosent neste år. I 2019 var veksten på 1,3 prosent.

Totalt er det så langt 322.000 døde av coronaviruset i EU (inkludert EØS), og over 13 millioner smittetilfeller, ifølge det europeiske smittevernkontoret ECDC.

IMF-sjef Kristalina Georgieva.

REMO CASILLI / Reuters

Ekstrem usikkerhet

Organisasjonen understreker at utsiktene er ekstremt usikre, og at risikoen domineres av utviklingen i pandemien.

«Gitt den pågående andre smittebølgen, er risikoen klart på nedsiden i begynnelsen av 2021», skriver IMF.

Men den siste tidens lovende nyheter om vaksineutvikling gir samtidig betydelig oppsiderisiko lenger ut i tid, da dette sannsynligvis vil stimulere til rask bedring, tilføyes det.

IMF tror også at den nye smittebølgen vil medføre at nasjonale statlige støtteordninger vil være nødvendige lenger enn man tidligere trodde. Slik støtte har vært et kritisk forsvar mot pandemien, og har dempet de økonomiske og sosiale effektene av krisen.

«Å trekke tilbake slik støtte for tidlig kan bety at man risikere å ødelegge innhentingen», advarer IMF.

Støtten bør prioriteres til husholdninger som er direkte rammet av krisen og bedrifter som sannsynligvis er levedyktige også etter krisen, påpekes det.

ESB-sjef Christine Lagarde.

GEOFFROY VAN DER HASSELT / AFP

Behov for mer støtte fra sentralbanken

IMF sier også at det sannsynligvis er behov for ytterligere støtte fra den europeiske sentralbanken (ESB).

Renten i Eurosonen er allerede på minus 0,50 prosent, og sentralbanken (ESB) har nølt med å kutte renten ytterligere.

Rammen på verdipapirkjøpene i kriseprogrammet er foreløpig på 1.350 milliarder euro, tilsvarende 14.256 milliarder kroner.

En utvidelse av støttekjøpene vil være førstelinjeforsvaret, men andre muligheter, inkludert billigere kriselån til bankene og ytterligere rentekutt, bør også vurderes, mener IMF.

Det er imidlertid bred forventning om at støttekjøpene vil økes på ESBs neste rentemøte 10. desember.

«I den anledning er ESBs forpliktelse til å justere sine pengepolitiske virkemidler på sitt neste møte, når de makroøkonomiske prognosene er tilgjengelige, velkommen», skriver IMF.

Les på E24+

Les også: (+) Slik unngår du å tape penger på selskaper som går konkurs

Bankene bør vente med utbytteutbetaling

IMF oppfordrer også opprettholdelse av støttetiltakene i den finansielle sektoren til bedringen er godt i gang.

«Det inkludere at bankene avstår fra utbytteutbetalinger og tilbakekjøp av aksjer. Kapital- og likviditetsbuffere bør gradvis gjenbygges for å sikre bankenes fortsatte utlånskapasitet.»

Både i Eurosonen og her hjemme har finanstilsynene oppfordret bankene til å holde tilbake utbytte, og mange banker har også utsatt det.

Støtteordninger som avdragsfrihet og kredittgarantier bør fortsett være tilgjengelige hvis gjeninnhentingen tar tid, mener IMF, men de bør være mer målrettet og bare forlenges hvis det er nødvendig for unngå utbredt konkursutvikling og uten endring av bankkrav.

IMF påpeker for øvrig at de pågående Brexit-forhandlingene, med en potensiell eskalering av handelskonfliktene, øker usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen i Eurosonen ytterligere.

Her finner du IMFs rapporter
Les på E24+

Les også: (+) En økonoms guide til verden i 2050

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. IMF
  3. Eurosonen
  4. Coronaviruset internasjonalt
  5. Verdensøkonomien
  6. Den europeiske sentralbanken
  7. Brexit

Flere artikler

  1. Sverige holder renten uendret på null, utvider støttekjøp

  2. ESB har kun brukt halvparten av 1.350 krisemilliarder: Nå venter økonomene grep fra Lagarde

  3. OECD venter comeback for verdensøkonomien i slutten av 2021

  4. ESB øker støttekjøpene med 500 milliarder euro

  5. Dette er regjeringens nye krisepakke