Høyeste jobbvekst i USA siden august
Det ble skapt langt flere jobber i USA forrige måned enn analytikerne hadde spådd på forhånd. Futuresindeksene stiger noe etter tallslippet.
Det ble skapt 916.000 jobber utenfor landbruket i USA forrige måned.
Det viser ferske tall fra det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy (Bureau of Labor Statistics) fredag ettermiddag.
Ikke siden august i fjor har det blitt skapt flere arbeidsplasser på en måned i landet, skriver CNBC.
På forhånd var det ventet at det ville bli skapt 650.000 jobber utenfor landbruket i USA forrige måned, ifølge estimater innhentet av Bloomberg. Til sammenligning var antallet nye jobber skapt i februar 379.000.
– Det er et overaskende høyt tall i forhold til forventningene. Men det er klart at det er vanskelig å estimere tall på forhånd i en gjenåpningsfase, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB til E24.
– Det viser at de sterke politiske finanspakkene til husholdningene har hjulet. Vi kan forvente ganske sterke tall i april også på grunn av videre gjenåpning og overføringer til husholdningene, sier Magnussen.
Ledigheten faller
Arbeidsledigheten i USA faller samtidig til 6 prosent, ned fra 6,2 prosent for en måned siden. Fremdeles ligger ledigheten likevel rundt 2,5 prosentpoeng over nivåene fra før pandemien traff landet.
Nonfarm payrolls kommer første fredag hver måned, og viser hvor mange arbeidsplasser som ble skapt utenfor landbruket i USA måneden i forveien. Landbruket ekskluderes fra statistikken fordi det opplever store, spesifikke sesongvariasjoner.
Tallene anses som svært viktig som følge av at det måler aktiviteten i verdens største økonomi. Over hele verden følger markedene nøye med på tallslippet, som normalt kan gi store umiddelbare utslag.
Stengte børser
Denne fredagen er børsene i USA stengt i forbindelse med påsken, men det er fortsatt handel i terminmarkedet. Like like etter tallslippet stiger futuresindeksene knyttet opp mot de amerikanske børsene noe.
En av de viktigste hendelsene for amerikansk økonomi den siste måneden var da president Joe Bidens krisepakke på 1.900 milliarder dollar gikk gjennom Kongressen. Pakken inkluderte blant annet kontantutbetalinger til landets innbyggere, samt at 350 milliarder dollar fordeles til statlige og lokale myndigheter.
