Studie: Feilernæring koster bedrifter i fattigere land opptil 8.000 milliarder årlig

En studie viser at feilernæring koster arbeidsgivere i lav- og mellominntektsland mellom 1.230 og 8.000 milliarder kroner årlig. Forskerne bak mener multinasjonale selskaper må ta tak i problemet.

Bedrifter i lav- og mellominntektsland betaler en høy pris for feilernærte arbeidstagere, viser en ny studie.

AARON FAVILA / AP
  • Ola Alsberg
Publisert:,

Produktivitetstapet som følge av under- eller overernæring reduserer lav- og mellominntektslands økonomiske utvikling (BNP) med mellom 0,4 og 2,9 prosent årlig, viser en studie av forskningsinstitusjonene Chatham House og Vivid Economics.

Det tilsvarer mellom 1.230 og 8.000 milliarder kroner årlig for de 19 landene som inngikk i studien, som konkluderer med at bedrifter har alt å tjene på å investere i bedre ernæring.

Funnene er omtalt av blant annet The Guardian og Bloomberg.

Mener eget anslag er for lavt

Studien undersøkte konsekvenser av anemi (blodmangel) og lavere vekst som følge av feilernæring i 19 lav- og mellominntektsland, deriblant India, Rwanda, Egypt og Albania.

Realistisk sett er kostnadene mye høyere enn prislappen på 1.230 og 8.000 milliarder kroner, skriver forskerne i studien.

– Modellen ser kun på de direkte kostnadene ved enkelte former for feilernæring i den voksne arbeidsstyrken i form av tapt produktivitet. Den ser ikke på nedsatt kognitiv utvikling og lavere utdannelsesnivå som følge av underernæring i barndommen, eller indirekte kostnader som betalt sykemelding for en ernæringsrelatert sykdom, skriver de.

Les også

IMF mer pessimistisk om verdensøkonomien: Spår dypere resesjon og tregere oppgang

Størst tap ved fysisk arbeid

Studien undersøkte 13 ulike sektorer i landenes økonomi, fra finans og varehandel til gruvedrift og transport. Størst effekt av feilernæring får yrker og sektorer med høy grad av fysisk arbeid, som landbruk og gruvedrift.

Blant de 19 landene i studien, har Etiopia og India de høyeste kostnadene knyttet til undervekt blant arbeidstagere, mens Egypt, Albania og Honduras sliter mest med fedme.

Flere land sliter også med både under- og overernæring på samme tid. For eksempel er ti prosent av arbeidsstyrken i Namibia undervektige, mens tolv prosent lider av fedme.

Les også

Verdensbanken: Den største kollapsen på 150 år

Les også

FN: Coronaviruset vil koste global turistnæring mer enn hele oljefondet

Produktivitetstap og renomérisiko

Forskerne bak studien mener multinasjonale selskaper må ta tak i problemstillingen, for eksempel gjennom subsidiert mat på arbeidsplassen eller regelmessige helsesjekker.

– Bedrifter spiller en signifikant rolle. Ved siden av produktivitetstap, er det en vesentlig renomérisiko for bedrifter med stor virksomhet i lav- og middelinntektsland og som ikke gjør noe med ernæring, sier seniorforsker Laura Wellesley ved Chatham House til Bloomberg.

Les også

IMF tror Asias økonomi krymper for første gang «i manns minne»

Les også

Store land etterlyser global gjeldsdugnad for fattige land. Private kreditorer nøler.

Her kan du lese mer om

  1. Fedme
  2. Fremvoksende markeder
  3. Mat og drikke
  4. Ernæring
  5. Kosthold
  6. Sykdom
  7. Overvekt
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. FN: Coronaviruset vil koste global turistnæring mer enn hele oljefondet

  2. Verdens aksjemarkeder har hentet inn hele coronafallet

  3. Kværner risikerer sanksjoner fra USA for gassrør-kontrakt i Russland

  4. Annonsørinnhold

  5. IMF tror Asias økonomi krymper for første gang «i manns minne»

  6. Inntektskollaps for «Asias Las Vegas»