Investorer som Storebrand og KLP ut mot Brasils avskoging: – Vi er dypt bekymret

Storebrand, KLP, Gjensidige og Sparebank1 og en rekke internasjonale investorer går ut mot avskoging i et åpent brev til Brasil: – En finansiell risiko, sier Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.

«Det er med dyp bekymring vi ser tendensen til økende avskoging i Brasil», skriver finansinstitusjonene i et felles brev til brasilianske myndigheter.

De omfattende skogbrannene i Amazonas i fjor har bidratt til økt press mot Brasil og president Jair Bolsonaro for å styrke innsatsen mot avskoging.

Både politikere, finansinstitusjoner og kunder som kjøper brasiliansk soya ga i fjor uttrykk for sterk bekymring for bærekraften i Brasils skogforvaltning.

Brevet som nå sendes fra Storebrand, KLP og de andre, følger opp et tidligere brev fra totalt 251 finansaktører til Brasil og Bolivia. Også der uttrykte investorene bekymring for regnskogens fremtid.

«Den økende avskogingen de siste årene, kombinert med nedbyggingen av rettigheter innen miljø og menneskerettigheter og av forvaltningsmyndigheter, skaper bred usikkerhet om forholdene for å investere i eller yte finanstjenester til Brasil», skriver forvalterne i det nye brevet.

– En sentral aktør

Norske aktører importerer blant annet soya fra Brasil, og norske penger er plassert i en rekke selskaper som er eksponert mot regnskogen.

Dette gjelder også offentlige penger. Oljefondet oppga i fjor at det eide aksjer for rundt 25 milliarder i 40 selskaper som kan tenkes å medføre fare for avskoging i Amazonas-regnskogen.

– Finanssektoren er en sentral aktør i kampen mot avskoging. I Brasil øker avskogingen dramatisk, og urfolk og miljøforkjempere er under sterkt press. For finansinstitusjoner utgjør dette også en finansiell risiko, sier Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management.

– Avskoging og tap av naturmangfold er ikke bare et miljøproblem, det vil – før eller siden – gi store økonomiske følger og påvirke finansmarkedene negativt. Klarer vi å stanse avskoging, kan vi både bidra til bedre klima, stanse tap av biologisk mangfold og sikre urfolks rettigheter, sier han.

Norske regnskogmilliarder

Brasil har tidligere gjort mye for å bekjempe avskoging, også med norske milliarder i ryggen. Norge har siden 2008 betalt 8,3 milliarder til Brasil for at landet skal la være å hugge ned regnskogen i Amazonas.

Norges regjering har tidligere sagt at dette antagelig er «verdens største enkeltstående klimatiltak».

Nå har brasilianske myndigheter oppløst styringskomiteen for fondet, og Norge har stanset utbetalingene. Landene er ifølge norske myndigheter i dialog om hva som skal skje med samarbeidet.

Frykter to lovforslag

Investorene bak Brasil-brevet frykter følgene av en foreslått lovendring som skal legalisere ulovlig okkuperte områder, inkludert i Amazonas.

Forslaget er nå til behandling i Kongressen i Brasil, men avstemningen er blitt utsatt etter internasjonalt press.

Blant annet har britiske matvarekjeder som Sainsbury’s Tesco og Burger King truet med å boikotte import fra Brasil hvis forslaget vedtas, ifølge Reuters.

Investorene frykter også et separat lovforslag som skal åpne en del områder for gruvedrift, olje- og gassutvinning, vannkraft og infrastruktur. De er bekymret for urfolks rett til å bestemme over sine tradisjonelle leveområder.

Disse har skrevet under

I tillegg til de fire norske institusjonene er brevet også underskrevet av svenske investorer som SEB Investment Management, AP2, AP4 og Handelsbanken og danske aktører som MP Pension, AP Pension og Nordea Asset Management.

Også britiske finansinstitusjoner er med, inkludert Church of England. Listen inneholder også aktører fra Nederland, Frankrike, USA og Japan, ifølge Storebrand.

«Som finansinstitusjoner ser vi på avskoging og effektene på biomangfold og klimaendringer som systemrisiko for våre porteføljer», skriver investorene.

– Ikke nok å jobbe med selskaper

Saugestad sier at Storebrand lenge har prøvd å påvirke selskaper i Brasil, spesielt de som driver med soya og kveg.

– Vi krever at de har en strategi for å redusere avskoging, sier Saugestad.

– Men vi innser at det ikke er nok å kun jobbe opp mot selskaper som produserer eller handler med risikoråvarer. Når vi tar investeringsbeslutninger, vurderer vi alltid risikoen ved å investere i selskaper i et politisk ustabilt land. Derfor er det en politisk risiko som også må adresseres, sier Saugestad.

Storebrand-toppen frykter at Brasils politikk fører til økt avskoging og okkupasjon av urfolks landområder, blant annet fordi miljømyndigheter undergraves og ikke får gjøre jobben sin.

– Nye lover og regler som legger til rette for privatisering av landområder og truer urfolks territorier utgjør en stor trussel mot Brasils regnskog og øker også risikoen for investorer, sier Saugestad.