Dette skjer denne uken

Det er bare å spenne på seg setebeltet og gjøre seg klar for fart: Brexit-skjebnen og rentemøtene i ESB og Norges Bank er blant de store begivenhetene denne uken.

UVISS SKJEBNE: Denne uken skal Underhuset i det britiske parlamentet stemme ja eller nei til brexitavtalen Theresa May har brukt nesten to år på å forhandle frem.

Foto: Tim Ireland AP
Publisert:

Ukens desidert mest uforutsigbare hendelse finner sted tirsdag kveld. Da skal underhuset i det britiske parlamentet stemme over om de vil godkjenne eller avslå Theresa Mays avtaleutkast til skilsmissen med EU.

Det er sterk motstand mot avtalen, og det ser foreløpig svært mørkt ut for Mays håp om at den går gjennom. Blir det nei, er det ingen som vet hva planen er.

Torsdag er det duket for rentemøte både i Den europeiske sentralbanken (ESB) og i Norges Bank.

I førstnevnte er det ventet liten endring, som tilsier at banken holder seg til planen om å fase ut kvantitative lettelser ved utgangen av året.

Det kommer også en rekke nøkkeltall fra alle kanter av verden.

Les også: (+) Disse brexit-utfallene kan føre til katastrofe for Storbritannia

Kan komme små endringer fra Norges Bank

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Uken sparkes i gang mandag morgen med norsk inflasjon for november måned.

Det er ventet at prisveksten forbli uendret på årsbasis på 3,1 prosent. Kjerneinflasjonen, som i oktober kom inn på 1,6 prosent, er ventet å komme inn litt høyere for november.

Tirsdag morgen kommer det i tillegg BNP-tall. Disse er av den månedlige sorten, som er relativt nytt. Derfor er de ganske volatile og blir lagt relativt liten vekt på i markedet.

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Det er ikke ventet noen renteendring denne gangen, men det er knyttet spenning til hvilke signaler sentralbanken vil gi for rentebanen.

– Det er lett å tenke at det er mye som skal trekke rentebanen ned nå, når vi ser på turbulensen i markedene, at utenlandske renter har falt, kraftig oljeprisfall og noe svakere BNP i tredje kvartal her hjemme, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24.

Han påpeker likevel at fremtidsrentene for 2019 har endret seg lite, og at det er for 2020 og 2021 det har blitt dratt mest ned.

– Turbulensen i markedene skaper usikkerhet, og hvis det utvikler seg videre, er det grunn til å utsette renteøkninger. Men det er naturlig å tenke at Norges Bank tror det vil blåse over, sier Aamdal.

Han tror Norges Bank i liten vil endre på vekstanslagene sine, men at rentebanen kan justeres ned en smule.

– Vi tror vi fortsatt får en renteøkning i mars, og deretter en mot slutten av 2019 heller enn i september som var forrige beskjed. For 2020 og 2021 kan det også justeres ned til litt mindre enn to hevinger per år, sier Aamdal.

Skjebnesvangert for Storbritannia

Statsminister Theresa May har klart å bli enig med både EU og sin egen regjering om en brexitavtale som skal gjøre skilsmissen overkommelig.

Nå gjenstår det å få den godkjent i Underhuset tirsdag kveld, hvor hun behøver minst 320 av 639 stemmer. Det er ikke ventet å skje.

May har nektet å uttale seg om hva planen er dersom Underhuset stemmer nei, og har kun sagt at det vil bli «usikkert», ifølge Financial Times.

De mulige scenarioene er mange. May kan gå i en ny runde med forhandlinger, og mange av parlamentarikerne har gitt uttrykk for at en avtale med EU som ligner den norske modellen vil være det beste alternativet. Dette skal May selv være kritisk til.

Les også

– Faren for at Storbritannia går ut av EU uten en avtale øker betraktelig dersom det blir et nei

Det kan også skje at hennes eget parti forsøker å kaste henne ved et mistillitsvotum, ettersom det har vært sterk strid innad i partiet om hvordan man best skal løse brexit.

Labour-partiet kan også komme til å stille mistillitsforslag mot den sittende regjeringen.

Et annet alternativ er at May finner på å trekke seg som statsminister, eller avholde en ny folkeavstemning om brexit. Hun har avslått begge disse scenarioene gjentatte ganger, men dersom nederlaget i Underhuset blir for stort er det ikke godt å vite.

Dermed er det meste uklart hva gjelder britenes fremtid: om de forlater EU med eller uten en avtale – eller i det hele tatt – og hvem som skal lede landet fremover. Kanskje blir vi litt klokere denne uken.

UVISSHET: Theresa May gjør alt hun kan for å få med seg Underhuset på brexitavtalen. Det ser ikke ut til å gå veien.

Foto: Daniel Leal-olivas AFP

Slutten på kvantitative lettelser

Torsdag skal Den europeiske sentralbanken avholde årets siste rentemøte. De har lenge signalisert at det ved utgangen av 2018 er dags for å avvikle programmet for kjøp av verdipapirer, og ved dette møtet vil vi få en endelig bekreftelse på om de holder seg til planen.

Les også

DNB-rapport: Ser fire faremomenter for verdensøkonomien neste år

– Det skal ekstremt mye til før de velger å avvike fra de planene, sier DNB Markets-økonom Ole André Kjennerud til E24.

Det er ventet at sentralbanksjef Mario Draghi vil fortsette å holde frem en forsiktig retorikk på pressekonferansen etter møtet, og holde fast ved signalet om at det første rentehevingen kommer en gang etter sommeren i 2019.

Nøkkeltallene fra eurosonen har imidlertid kommet inn litt svakt denne høsten, noe som har gitt noe rot til bekymring for om Draghis lovnader om bedre tider i vente er helt til å stole på.

– ESB sier de er overbevist om at inflasjonen skal opp, og at de ser i tallene sine at det kommer til å skje, men vi ser det egentlig ikke. Så det er et spørsmål om hvor lenge de kan fortsette med den kommunikasjonen. Desto lenger de holder på med det, desto merkeligere fremstår det, sier Kjennerud.

Selv om ESB skal slutte med nettokjøp av statsobligasjoner, vil de holde balansen uendret gjennom å reinvestere store beløp etter at QE er fastet ut. Dermed skal det ikke bli en for brå overgang.

De kan også komme til å kunngjøre at de skal gjøre noen langsiktige refinansieringsoperasjoner (TLTRO), men det er mer sannsynlig at dette kommer på mars-møtet mener Kjennerud.

Øvrige nøkkeltall

Mandag kommer det BNP fra Japan, handelsbalanse fra Tyskland og industriproduksjon fra Storbritannia.

Tirsdag får vi arbeidsledighet fra Storbritannia og ZEW-rapporten fra Tyskland.

Onsdag kommer det tall på industriproduksjon i eurosonen, maskinordre i Japan, svensk og amerikansk inflasjon.

Torsdag er det duket for tysk inflasjon og svenske ledighetstall.

Fredag kommer det PMI-tall fra eurosonen, industriproduksjon og detaljhandel fra USA og Kina og industriproduksjon fra Japan.

Les også

Nå blir det lov til å ha to statsborgerskap

Les også

U-sving for verdens viktigste rente: – En korreksjon

Les også

To rentehopp og litt mer påfyll i lommeboken