Powell åpner for større rentehevinger: – Inflasjonen er altfor høy

USAs sentralbanksjef åpner mandag for større rentehevinger i møte med brennhet inflasjon.

USAs sentralbanksjef Jerome Powell taler på en konferanse i Washington mandag ettermiddag norsk tid – en uke etter at han satt opp renten for første gang siden 2018.

Bakteppet er den høyeste prisveksten på 40 år i USA, mens ringvirkninger fra pandemien og krigen i Ukraina preger markedet.

– Arbeidsmarkedet er veldig sterkt og inflasjonen er altfor høy, sier sentralbanksjefen i dagens tale.

De tre sentrale indeksene på Wall Street vendte nedover etter talen ble publisert, mens renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner klatret.

– Det er et åpenbart behov for å handle raskt for å få pengepolitikken tilbake til et mer nøytralt nivå, sier Powell.

Åpner for større hevinger

Powell understreker at sentralbanken «vil ta de nødvendige grepene» for å sikre at inflasjonen kommer seg tilbake til normalen. Det kan innebære større rentehevinger, sier sentralbanksjefen.

– Dersom vi konkluderer med at det er hensiktsmessig å gå mer aggressivt til verks ved å heve «federal funds rate» med mer enn 25 basispunkter på et møte eller på møter, så vil vi gjøre det, sier Powell.

Dersom sentralbanken i tillegg mener det er nødvendig med en mer restriktiv pengepolitikk enn normalt, vil den også innføre det, understreker han.

Hva den amerikanske sentralbanken gjør påvirker finansmarkedene i hele verden, også i Norge.

Prishopp etter Ukraina-invasjon

I dagens tale bemerker Powell også at krigen i Ukraina bidrar til å presse prisene på energi, mat og andre råvarer oppover. Dette i en tid der inflasjonen allerede er altfor høy.

Normalt sett vil sentralbanken godta et kortvarig inflasjonshopp knyttet til et råvareprissjokk, men:

– Risikoen er imidlertid økende for at en lengre periode med høy inflasjon kan presse langsiktige forventninger ubehagelig høyere, noe som understreker behovet for at komiteen må gå raskt frem, slik jeg har beskrevet, sier Powell.

Venter rentehopp på løpende bånd

Den amerikanske inflasjonen økte altså til 7,9 prosent i februar – det høyeste nivået siden januar 1982.

Flaskehalser og forsinkelser i verdens verdikjeder etter viruspandemien har fått deler av skylden. Dessuten har prisene på olje, gass og andre råvarer gjort et kraftig hopp etter Russlands invasjon av Ukraina.

I møte med dette har USAs sentralbank varslet en rekke rentehevinger fremover. Etter rentemøtet i forrige uke kom det frem at Fed nå ser for seg en renteheving på hvert eneste av de kommende seks møtene i år.

Det vil i så fall bety at USAs styringsrente vil ligge på rundt 1,9 prosent ved utgangen av året.

I tillegg dette forventer sentralbanken å heve renten på annethvert møte neste år, og at renten dermed vil ligge på 2,8 prosent ved utgangen av 2023.