USA hever renten med 0,5 prosentpoeng

Sentralbanksjef Jerome Powell kunngjør det største rentehoppet på 22 år i et forsøk på å få bukt med den brennhete inflasjonen. Og nå skal sentralbankens enorme balanse reduseres.

For første gang siden år 2000 hever Federal Reserve (Fed) styringsrenten med mer enn 0,25 prosentpoeng i én runde.

Sentralbanksjef Jerome Powell har besluttet å heve renten med 0,5 prosentpoeng til intervallet 0,75–1,0 prosent. Dette var priset inn i rentemarkedet fra før.

– Det var nok veldig få som ventet en mindre heving og noen flere som ventet en større, sier sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.

Det blir flere rentehevinger fremover, men Powell avviser langt på vei muligheten for en trippel renteheving, slik markedet har nærmet seg å prise inn på neste møte i juni.

– Å øke med 0,75 prosentpoeng er ikke noe vi aktivt vurderer, sa Powell på pressekonferansen etter rentebeslutningen.

De amerikanske børsene steg kraftig etter denne uttalelsen. Den brede S&P-indeksen steg tre prosent, sterkeste oppgang siden mai i fjor.

I stedet ser sentralbanken for seg flere rentehevinger på 0,5 prosentpoeng.

– Markedet har priset inn tre doble hevinger til. Det vil dempe økonomisk aktivitet, men det er akkurat det Fed vil oppnå, fordi inflasjonen er så høy, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management.

1000 milliarder dollar i året

Fed skal også begynne nedtrapping av balansen, som nå er på 8900 milliarder dollar etter to år med omfattende kjøp av amerikanske verdipapirer.

Dette vil starte i juni, med reduksjon på 47,5 milliarder dollar i måneden. Etter tre måneder skal dette stige til 95 milliarder dollar i måneden.

– Med dette tempoet vil det bety en nedtrapping på omtrent 1000 milliarder dollar i året. Fed har ikke sagt noe om hvor lenge de skal holde kuttene gående, men de har tidligere sagt at målet er å få balansen ned til det nivået den var på før corona. I så fall må de holde på i 4–5 år. Jeg tror ikke det kommer til å gå, sier Johansen.

Altfor høy inflasjon

Renteopptrappingen kommer som følge av stadig høy inflasjon i USA. I mars økte de amerikanske konsumprisene med 8,5 prosent målt mot året før.

Dette var den sterkeste prisveksten siden 1981.

– Inflasjonen er altfor høy, sa Powell på pressekonferansen onsdag.

Han vil helst at prisveksten skal ligge stabilt på rundt to prosent.

Lenge tolket Fed den høye inflasjonen som forbigående. Mange mener at sentralbanken som resultat har havnet bakpå. Nå ventes en periode med historisk aggressiv pengepolitikk.

Det bør den amerikanske økonomien tåle, mener Powell. USA har nå en arbeidsledighet på 3,6 prosent og rekordmange ledige stillinger.

Andre er mer usikre på om det lar seg gjøre å få til en «myk landing» gitt dagens høye inflasjon. To tidligere sentralbanktopper mener det ikke er mulig å få kontroll på prisveksten uten å sende USA inn i resesjon.

Dette er vanligvis definert som økonomisk tilbakegang målt ved BNP i to eller flere kvartaler på rad.

– Jeg tror dette blir veldig utfordrende, men jeg har tro på at vi får til en myk landing, sa Powell onsdag.

Skal redusere balansen

For å holde fart på økonomien gjennom pandemien, har Fed kjøpt verdipapirer i stor skala de siste to årene.

Disse verdiene har gått inn i sentralbankens balanse, som fremover skal reduseres.

– Fed har kommunisert at de ikke skal selge det de har på balansen. De skal la obligasjonene de har forfalle, så ikke reinvestere pengene, men trekke dem tilbake, sa investeringsstrateg Halfdan Grangård i Handelsbanken til E24 i helgen.

I så fall vil pengene de har «trykket opp», ikke lenger være i omløp i markedet.

Spørsmålet er hvordan dette eventuelt vil mottas på børsene.

Da Fed reduserte balansen sin og hevet renten i 2018, skapte det flere perioder med store svingninger i aksjemarkedene verden over, og til slutt så store fall på børsene i USA at det tvang Fed til å slutte med innstrammingen.