Ukraina selger kryptokunst for å finansiere krigen mot Russland

– At en stat har kunnet kjøpe nødvendig krigsmateriell med krypto er jo nesten sensasjonelt, sier den norske forskeren Svein Ølnes. Han mener spørsmålet om bitcoins nytteverdi må parkeres én gang for alle.

24. februar klokken 16:21 mottok staten Ukraina den første donasjonen, på 3,7 bitcoin.

Dette var samme dag som russiske tropper krysset Ukrainas grense og innledet den nå mer enn to måneder lange krigen.

– En bankoverføring kan ta tre dager. Men hvis du sender en kryptotransaksjon, så er den der i løpet av fem minutter. Det er fordelen, sa Alex Bornyakov, statssekretær i det ukrainske digitaliseringsdepartementet, til Washington Post i april.

Etter denne første overføringen er det kommet ytterligere 18.394 donasjoner direkte til departementets kryptokonto. To uker etter invasjonen fortalte Bornyakov at Ukraina hadde mottatt kryptodonasjoner på 100 millioner dollar.

Dette er riktignok ikke mye sammenlignet med milliardene Ukraina har fått fra det internasjonale pengefondet og vestlige land, men ifølge Bornyakov har kryptovaluta vist seg som en essensiell ressurs i krigen.

– Kryptovaluta, og spesielt bitcoin, har gang på gang vist sin rolle i store globale hendelser. Det understreker at i krisetider kan krypto være både raskere og sikrere enn banksystemet. Men dette er første gang et europeisk land publiserer egne bitcoinadresser for overføringer, sier Svein Ølnes, seniorforsker ved Vestlandsforskning.

Etter han oppdaget bitcoin i 2011 har mye av Ølnes’ forsking dreid seg om den digitale pengeformen.

Praktisk ved flukt

Det ukrainske digitaliseringsdepartementet har en oversikt over hva pengene har gått til. Det inkluderer store mengder militært utstyr, klær, mat, mediekampanjer med mer.

– Vi var rammet av store begrensninger i starten av krigen. Det var veldig vanskelig å få penger ut av Ukraina, spesielt utenlandsk valuta. Så å etablere dette kryptofondet hjalp oss å gjennomføre viktige innkjøp i løpet av dager i stedet for uker, sa Bornyakov til Washington Post.

Noe av det første som skjer i en krigssituasjon er at banksystemet enten stenger ned eller kollapser, forklarer Svein Ølnes.

– I en fluktsituasjon kan de med bitcoin ta med seg verdiene over landegrenser på en svært enkel måte. Noen vil si at man kan ta med seg bankkort, men med en delvis kollaps i banksystemet er risikoen stor for at man ikke får kontakt med banken hvis man trekker kortet i utlandet.

– Bitcoins rolle i hendelser som denne gjør at spørsmålet om dens nytteverdi må parkeres én gang for alle.

Har betalt for vester med krypto

Ukrainske myndigheters ferskeste prosjekt er en side for salg av NFT-er, også kalt kryptokunst.

Der kan man kjøpe digitale bilder, som på hver sin måte er en unik fil. Alle inntektene skal gå til det ukrainske folket, i form av medisiner, bleier, mat og så videre.

I tillegg til statens eget initiativ er det ifølge beincrypto.com laget over 100 ulike NFT-samlinger til inntekt for Ukrainas motstandskamp.

NFT-er er som regel basert på blokkjeden ethereum. Det samme er verdens nest største kryptovaluta ether. Både denne mynten og bitcoin har falt i pris denne uken.

Det betyr at man får mindre «vanlige penger» for kryptoverdiene. Men Ukraina har faktisk kjøpt både skuddsikre vester og «nattbriller» uten å måtte veksle om.

Ifølge Coindesk har Bornyakov i det ukrainske digitaliseringsdepartementet fortalt at flere leverandører av militært utstyr har kryptokontoer, og at de aksepterer betaling i ethereum, bitcoin og enkelte «stablecoins».

– Ukrainske myndigheter har i overraskende stor grad fått brukt bitcoin direkte. At en stat har kunnet kjøpe nødvendig krigsmateriell med krypto er jo nesten sensasjonelt, sier Ølnes.

Beskytter lokal valuta

Ukraina lå i 2020 helt i verdenstoppen hva gjelder handel med kryptovaluta, målt per innbygger.

Inntil nylig har reguleringen vært fraværende, men allerede på dag to av krigen kastet digitaliseringsdepartementet seg rundt.

På kort tid fikk kryptobørser lov til å drive virksomhet i landet, forbrukere fikk beskyttelse i tilfelle bedrageri og sentralbanken, sammen med det ukrainske finanstilsynet, fikk regulatormyndighet, skriver Financial Times.

Men sentralbanken har også tatt innsnevrende grep.

I slutten av april besluttet den å begrense kjøp av krypto med ukrainsk valuta. En person kan nå ikke investere mer enn 100.000 ukrainske hryvnia i måneden. Det tilsvarer omtrent 33.000 kroner.

I lys av president Zelenskys nylige omfavnelse av krypto, kan innstrammingen se ut som et paradoks, sier Svein Ølnes.

– Men dette gjør de for å beskytte den lokale valutaen, forklarer han.

Fra 20. februar til 5. mars svekket denne seg med nesten 7 prosent målt mot dollar. Siden har valutaen styrket seg noe igjen, om enn preget av betydelige svingninger.