Krisetall for Europa: Mener rentekutt ikke holder

Inflasjonen faller, verdiskapningen sakker og optimismen stuper. Skal utviklingen snu burde flere land i eurosonen bruke mer penger, mener DNB-økonom. 

SLITER: Tysk bilindustri har blitt rammet av at det er stadig dårligere forhold for internasjonal handel. Det speiles av at industrien i Tyskland blir stadig mer pessimistiske.

Foto: David Hecker EPA
Publisert:,

Prisveksten i eurosonen er langt under Den europeiske sentralbankens (ESB) mål om to prosent inflasjon. Det kommer på toppen av brems for veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) og dystre utsikter for industrisektoren i Europa.

– Vi ser at ordrebøkene til industrien har falt i et rasende tempo og inntjeningsvekten er nesten borte. Ledende indikatorer peker på det største fallet siden eurokrisen i 2011. På den andre siden er det bra forbruk, selv om andre kvartal ligger an til å bli svakt, sier DNB-analytiker, Ole Andre Kjennerud.

Sentralbanken sitter foreløpig på gjerdet, men hinter frempå om at renten kan reduseres fra minus 0,4 til minus 0,5 i september for å snu den negative utviklingen.

I tillegg hinter de frempå om en U-sving i form av nye runder med kvantitative lettelser.

– For en sentralbank er inflasjonen det aller viktigste de styrer etter, så de vil gjøre det de kan for å få den opp igjen. Den lave inflasjonen gjør at man risikerer at husholdninger og bedrifter utsetter å kjøpe ting, fordi det vil være billigere for dem å kjøpe det i fremtiden. Og utsetter de å kjøpe ting gjør det at prisene faller enda mer, slik at vi havner i en deflatorisk syklus.

Etterlyser økt pengebruk

Bedriftene nord i Eurosonen er svært forsiktige med å låne penger, selv om de har mulighet til dette, skriver Wall Street Journal. Dem som ønsker å låne er først og fremst de i Sør-Europa, men dårlig økonomi gjør at de ikke får låne penger.

Resultatet er at det i hovedsak er landene midt i Europa, som Frankrike og Belgia, som får utnyttet de lave rentene.

Skal Europa få opp investeringene må myndighetene trå til med økt pengebruk, mener Kjennerud.

– Jeg tviler på at enda lavere renter vil ha en positiv innvirkning på låneetterspørselen alene. Det er ikke der problemet ligger. Sentralbanksjef Mario Draghi er veldig tydelig på at man trenger hjelp i finanspolitikken for å skape mer etterspørsel.

Kjennerud mener at økt offentlig pengebruk på infrastruktur, skole og helse vil være mer effektivt enn skattekutt for å få opp etterspørselen.

– Det kommer av at skattekutt gir mindre veksteffekter fordi de delvis går til å økt sparing og tilbakebetaling av gjeld, som ikke gir noen positive vekstimpulser, sier han.

Pessimisme tynger

I dag er det vanskelig for mange land å øke pengebruken over budsjettene på grunn av høy statsgjeld.

– Det paradoksale er at landene som har råd til det er de som trenger det minst, sier Kjennerud.

Et land mener han blinker seg ut: Tyskland. Landet har begrenset statsgjeld etter mange år med budsjettoverskudd.

– Men de ser ikke behovet selv, siden økonomien har operert opp mot full kapasitet. Det er ikke realistisk at de plutselig skal bruke mye mer penger, men de har så vidt begynt med en mer ekspansiv finanspolitikk, sier Kjennerud.

Samtidig har Tyskland de siste månedene slitt med svake veksttall, samtidig som PMI-indeksen viser at ledere i tysk industri ser mørkere på fremtiden. En forklaring på dette er at handelskrigen mellom USA og Kina rammer den eksportrettede tyske industrien.

– Vi skal ikke se bort fra at dette gjøre at tyske myndigheter føler et større behov for å bruke mer penger, sier Kjennerud.

Underskuddsgrense

Kjennerud mener at potensialet for vekst i land som Italia er stort, dersom de har en mer ekspansiv pengepolitikk i kombinasjon med økt offentlig pengebruk.

– Lave renter vil nemlig gi dem svært lave eller negative lånekostnader.

For å unngå en massiv oppbygging av statsgjeld, har EU innført et tak på at statsbudsjettene til medlemslandene ikke skal overstige tre prosent av BNP. Det bidro til at EU satte seg på bakbeina da Italia la frem forslag til statsbudsjett i fjor.

– Flowmessig mener jeg det var riktig å bruke mer penger, men i statsbudsjettet ønsket også myndighetene i Italia å redusere pensjonsalderen og reversere reformer som har blitt gjennomført for å øke produktiviteten. Det var den type tiltak som fikk EU, markedene og analytikere til å reagere.

Her kan du lese mer om