Enighet om kriselån til Hellas

Eurolandene er enige om en avtale om å betale ut 10,3 milliarder euro i kriselån til Hellas. IMF er også med på avtalen.

ENIGE I NATT: Hellas' finansminister Evklid Tsakalotos var i natt samlet med finansministre fra eurosonen for å diskutere om Hellas har gjort sitt for å motta kriselån.

Foto: Eric Vidal Reuters
  • Camilla Tryggestad Visjø
  • NTB
Publisert:,

Finansministrene som var samlet i Brussel, kom fram til en enighet litt før klokken 2 natt til onsdag etter å ha forhandlet i elleve timer. Møtet startet klokken 15.00 tirsdag.

– Vi har oppnådd et stort gjennombrudd med Hellas, som vil gjøre at vi kan gå inn i en ny fase for å hjelpe landet, sier gruppens leder, Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem, som er formann i eurogruppen, ifølge BBC.

Finansministrene ble blant annet enige om at gjeldsbyren til Hellas vil bli lettet, men gikk ikke inn på i hvilken grad dette vil gjøres.

To utbetalinger

Utbetalingen er en del av en samlet pakke på 86 milliarder euro, og grekerne var avhengige av en enighet for å unngå at landet skulle bli kastet ut i en ny akutt krise. I juli forfaller 3 milliarder euro i avdrag til betaling, og landet sliter med å dekke de løpende utgiftene og betale lønn til statlige ansatte.

Dijsselbloem sier de første 7,5 milliardene skal betales ut juni, mens 2,5 milliarder euro betales ut i september.

– Avtalen åpner for å gjenoppbygge tilliten som er så viktig for en varig forbedring av den greske økonomien, noe som er vårt felles mål, sier EU-kommissær Pierre Moscovici.

IMF bekymret

Hellas har vedtatt flere omstridte reformer og innstramminger, men var fortsatt avhengig av godkjenning fra kreditorene i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Den greske statsgjelden er på hele 180 prosent av brutto nasjonal produkt, et nivå IMF mener ikke er bærekraftig. Diskusjonen om restruktureringen av gjelden har derfor vært enda heftigere enn reformdebatten.

For å få et stadig mer skeptisk IMF til å være med på den nye avtalen, var det også nødvendig å få på plass tiltak for å lette gjeldsbyrden.

Dagen før det avgjørende finansministermøtet i eurosonen offentliggjorde Det internasjonale pengefondet, IMF, en analyse som i realiteten utgjør en total slakt av forutsetningene som ligger til grunn for EUs hjelpeplan for Hellas.

Gjeldstiltak

– Eurogruppen er enige om tiltak som skal fases inn gradvis, sier Dijsselbloem. Han sier han er glad for å kunne bekrefte at IMF vil anbefale sitt styre å stille seg bak krisehjelpsprogrammet for Hellas.

– Vi blir med, forutsatt at tiltakene gjør gjeldsbelastningen bærekraftig, sier IMFs Europa-direktør Poul Thomsen.

IMF har tidligere vært bekymret for at det hele ville kollapse dersom det ikke ble lagt inn en form for gjeldslette. Uten omstrukturering har fondet sagt at gjeldsgraden kunne stige til 250 prosent innen 2060.

Fondet har blant annet forslått endring i løpetiden og kutt i renten på lånene grekerne har. Det er foreløpig ikke kjent hva slags tiltak som inngår i den nye pakken.

Strammer inn

Avtalen kom på plass to dager etter greske folkevalgte vedtok end en runde med kutt i pengebruk og økte skatter, som krevd av internasjonale kreditorer.

Innstramningspakken inneholder økning i merverdiavgiften fra 23 til 24 prosent og nye skatter på blant annet kaffe, e-sigaretter, betal-tv og hotellovernattinger. I tillegg skal det opprettes et fond som skal brukes til å privatisere offentlige bedrifter.

Flere økonomer har kritisert disse tiltakene, og pekt på at en ytterligere innstramming kan skade Hellas' sjanser til å sikre ny økonomisk vekst.

Venter bedring om to-tre år

E24 snakket for få dager siden med sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank, som mener situasjonen i landet, til tross for et dårlig utgangspunkt, vil være bedre om to til tre år.

– Hellas har vært en dårlig organisert økonomi, og jeg tror ikke man har vært tjent på å ha pensjonsordningene de har hatt. Behovet for en opprydding har vært stort, sa Andreassen.

Han legger til at den greske BNP-veksten fortsatt er dårlig, men at arbeidsmarkedet ser ut til å være på bedringens vei etter at landet i fjor startet den økonomiske oppryddingen.

– En ser også at flere velger å reise på ferie til Hellas, og det er tegn til sakte bedring. Om to til tre år tror jeg den greske økonomien vil se bedre ut. En ser også at andre land som var i økonomisk krise, som Irland og Spania, har kommet seg på bena igjen etter en omorganisering av landenes økonomi, sier Andreassen.

Les også

Slik havnet Hellas på randen av konkurs

Krisen landet står overfor nå er imidlertid langt ifra den første for Hellas. Ferielandet har jevnlig balansert nær konkursstupet siden de kastet av seg militærjuntaen og nok en gang ble et demokrati i 1975

Les også

IMF slakter EUs Hellas-plan

Les også

Greske folkevalgte vedtok omstridte reformer

Les også

IMF: – Hellas trenger gjeldslettelse

Her kan du lese mer om

  1. EU
  2. Euro
  3. Hellas
  4. IMF

Flere artikler

  1. AFP: Hellas går med på kompromissforslag

  2. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  3. Tar pause i Hellas-forhandlingene

  4. Annonsørinnhold

  5. Gresk sentralbanksjef foreslår lettelser i kapitalkontrollen

  6. Hellas får nye kuttkrav