Én kamp unnagjort for Cameron. Nå venter neste

Sankthansaften blir britenes nye D-dag. – En av de viktigste avgjørelsene i vår levetid, fastslår statsminister David Cameron.

GJENSTÅR FOLKEAVSTEMNING: Storbritannias statsminister, David Cameron, tok kvelden i Brussel etter avtalen var i havn fredag kveld.

Yves Herman Reuters
Publisert:,

Lørdag ble det klart: Den 23. juni skal britene si ja eller nei til EU.

– Min anbefaling er klar. Jeg tror at Storbritannia er tryggere, sterkere og bedre stilt i et reformert EU, sa den britiske statsministeren like etter at han hadde presentert den nye avtalen med EU for det britiske kabinettet.

– Dette blir en av de viktigste beslutningene dette landet står overfor i vår levetid. Å forlate Europa kan true vår økonomiske og nasjonale sikkerhet, sier Cameron.

Folkeavstemningen vil sammenfalle med EU-toppmøtet i Brussel 23. og 24. juni. Datoen skal formelt godkjennes av parlamentet mandag.

Les også

Britisk EU-avtale på plass

Hva gjør Boris?

EU-saken har splittet britiske konservative i flere tiår, og ikke før var avtalen som gir Storbritannia en særstilling i EU, sluttført sent fredag kveld, før seks av Camerons ministre kunngjorde at de går over til neisiden, ifølge avisa The Telegraph. Blant dem er Camerons justisminister og nære politiske allierte, Michael Gove.

Innenriksminister Theresa May og finansminister Gordon Osborne vil imidlertid støtte fortsatt britisk EU-medlemskap. Det samme har Labour-leder Jeremy Corbyn kunngjort.

Det store spørsmålet nå er hvilken siden Londons populære ordfører Boris Johnson vil falle ned på. Han kan overbevise mange av dem som ennå ikke har bestemt seg.

Les også

Briste eller bære for Cameron i EU

– Deprimerende

Fram mot folkeavstemningen er det ventet en hard valgkamp. Professor i europapolitikk ved King's College i London, Anand Menon, gruer seg.

– Dette kommer til å bli en deprimerende negativ valgkamp, sier han.

Kampanjen Vote Leave kaller avtalen «uthulet», mens EU-motstanderen Nigel Farage fra partiet UKIP mener den er «patetisk».

Analytikere tviler på at EU-avtalen i seg selv er nok til å overbevise de 20 prosent av britene som ennå ikke har bestemt seg for hvor de står.

– Dette blir en kamp om følelser, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB. Hun mener britene har fått en god avtale.

Skulle britene likevel velge å gå ut, vil det ryste den europeiske unionen i dens grunnvoller. En «brexit» vil bety at den nest største økonomien og militærmakten og det desidert rikeste finanssenteret forsvinner fra EU.

Kutt i norsk barnetrygd

Avtalen er også godt nytt for Solberg. Den kan nemlig åpne for kutt i barnetrygden og kontantstøtten som sendes ut av landet, noe regjeringen lenge har kjempet for.

En av tingene britene har fått gehør for, er at barnetrygd som utbetales til EU-innvandrere, skal følge satsene i det EU-landet der barnet bor. En regelendring vil i prinsippet gjelde alle medlemslandene – også EØS-landet Norge.

– Endringer i EUs eget regelverk betyr at vi kan gjøre lovendringer hos oss, fastslår Solberg.

Det kan bety at 13.000 mottakere av norsk barnetrygd og kontantstøtte i utlandet kan få store kutt i utbetalingene. De fleste er bosatt i Polen, og i 2014 mottok de 88 millioner kroner i barnetrygd og 17 millioner i kontantstøtte, ifølge VG.

Uvisse konsekvenser

Avtalen kan også få konsekvenser for EUs mål om mer integrasjon og en stadig tettere union, tror NUPI-forsker Kristin Haugevik.

– Avtalen er en symbolsk viktig seier for Storbritannia, men sender jo samtidig et signal innad i EU om integrasjonsprosjektet videre. Den kan bli en bremsekloss, sier hun til NTB.

– Det man frykter, er at andre land også vil kreve mulige særordninger, sier hun.

Les også

Norsk gassnæring jubler over EU-utspill

Les også

Tusk: EU knaker i sammenføyningene

Les også

Troen på norsk økonomi svinner

Her kan du lese mer om