Tjener på Kina-nostalgi

- Folk begynner for alvor å få øynene opp for det gamle Kina, sier Peter Wong. Nå bygger han et kinesisk hotellimperium der tradisjonen står i sentrum.

Solen skinner såpass sterkt at Peter Wong må myse gjennom de store, sortkantede brillene. Det er midt på dagen, og de siste frokostgjestene har akkurat forlatt bakgården til Lusongyuan-hotellet for å utforske Beijing.
Et par tradisjonelle tekopper i porselen står igjen på bordet, halvfulle av grønne teblader og lunkent vann.
- Dette er det perfekte stedet for å slappe av mellom shopping- og sightseeingturene, sier Wong.
Den lille bakgården er definitivt en rolig oase, gjemt vekk som den er fra støyen og eksosen som preger Kinas hovedstad. I likhet med resten av hotellet, har fellesområdet et sterkt gammelkinesisk preg. Fargene, mønstrene og dekorasjonene er de samme som man for eksempel kan finne hvis man besøker sommerpalasset nord i Beijing.
Og det er akkurat poenget. Stadig flere turister har oppdaget at det er mye hyggeligere å bo på steder med en tradisjonell atmosfære enn å innkvartere seg på nok et stjernehotell med marmorgulv og raske heiser.
Gammelt blir nytt

- Vi selger en kulturopplevelse. Når folk bor på hotellene våre, er det meningen at de skal få en opplevelse av stedets historie, sier Peter Wong.
Finansmannen fra Hongkong var blant de første til å innse verdien av denne trenden. For syv år siden kjøpte han opp en stor del av et gammelt kvartal i Beijing sentrum, pusset det opp og etablerte Lusongyuan-hotellet.
For å komme dit, må du tråkle deg gjennom en "hutong" - det kinesiske navnet på de trange gatene som tidligere dominerte i Beijing.
Den enorme utviklingen i Kina har vært en dødsdom for hutongene, som raskt blir erstattet av høyhus og motorveier.
- Kinesiske myndigheter har ikke vært flinke nok til å beskytte sin kulturarv. Veldig mye er blitt ødelagt. Men det ser ut til at ting er i ferd med å bli bedre nå, sier Wong.
Da kommunistpartiet overtok i 1949, ble svært mange av de gamle verdiene og tradisjonene kastet på dør. Dette gikk kraftig ut over kulturminner rundt om i landet - spesielt under den såkalte Kulturrevolusjonen (1966-76).

Hittil har Wong bygget syv hoteller rundt om i Kina. Alle har som mål å bruke lokalkulturen som utgangspunkt for hotelldriften. Syv nye hoteller er under planlegging.
Foreløpig er kulturprosjektet til Wong verd rundt 400 millioner kroner, hevder han selv.
- Kulturbevaring kan gi gode inntekter. Men det er langt fra den eneste grunnen til at jeg mener at det er viktig å ta vare på kulturhistorien, sier han.

Han er spesielt opptatt av Silkeveien, som i flere århundrer var den viktigste handelsruten mellom Kina og resten av verden. Silke, te, porselen og jern ble fraktet ut av Kina, i bytte mot krydder, edelstener, lær, glass og diverse jordbruksprodukter. Byene langs handelsruten blomstret.
Mange av disse byene, som Kashgar, Dunhuang og Turfan, ligger i dag delvis bortgjemt i Kinas enorme bakgård. Men Wong håper å lokke turistene tilbake.
- Den gamle Silkeveien er jomfruland når det kommer til turisme. Jeg håper at flere snart trekker vestover i Kina for å lære mer om den spennende kulturen der, sier han.
Han legger til at selv om de fleste kundene i dag kommer fra utlandet, er dette bildet i ferd med å endre seg.
- Kineserne får i stadig større grad øynene opp for sin egen kulturhistorie. Det er veldig bra, sier Wong.