Klimatoppmøtet: Her står striden

Et nytt utkast til klimaavtale er klart, og forhandlingene fortsetter lørdag formiddag. Landene forhandler nå om blant annet kull og penger.

PÅ OVERTID: Delegater fra rundt 200 land forhandler lørdag på overtid for å bli enige om en avtale på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.
  • Sindre Camilo Lode
Publisert: Publisert:

Det er ikke uvanlig at klimatoppmøtene haler noe ut i tid. Men fredag kveld ble forhandlerne fra rundt 200 nasjoner sendt hjem, slik at de kunne komme tilbake uthvilte lørdag morgen, i stedet for å jobbe gjennom natten.

Håpet er at det skal bidra til en enighet om den såkalte slutterklæringen fra toppmøtet, som oppfattes som en forpliktende pakt.

De siste dagene har utkast til en slik slutterklæring blitt publisert av FN. Det siste utkastet som kom lørdag formiddag, er det man nå forhandler om.

Det er ventet at landene vil komme frem til en slutterklæring i løpet av dagen.

I forkant av klimatoppmøtet la FNs klimapanel, IPCC, frem den første delen av sin sjette klimarapport.

Konklusjonen var tydelig: Ekstremvær blir hyppigere og mer alvorlig, og vi har nå enda sterkere bevis for at dette skyldes menneskelig påvirkning.

– Alarmklokkene er øredøvende og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossile brensler og avskoging, kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker, uttalte FNs generalsekretær António Guterres da.

VERDENSLEDERE: Storbritannias statsminister Boris Johnson, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og FNs generalsekretær António Guterres under starten av klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.

Dette er landene uenige om:

Utfasing av kull og subsidier

På onsdag ble det lagt til en setning i utkastet som ba verdens land om å øke tempoet i utfasingen av kull og alle subsidier til fossil energi.

Men denne setningen har allerede blitt svekket.

For i det nye utkastet fredag, ble landene bedt om kjappere å fase ut kullkraft uten utslippskontroll – «unabated coal power» – og å øke tempoet av «ineffektive» subsidier til fossil energi.

Dette har blitt beholdt i lørdagens utkast.

USAs klimautsending, John Kerry, sa fredag at landet støtter formuleringen slik den står nå. Han sa også at det er en «definisjon av galskap» at milliarder av dollar blir brukt på å subsidiere fossil energi verden rundt, skriver AP.

Ifølge NRK har Norge, Sveits og flere fattige land og små øystater tatt til orde for å fjerne ordet «ineffektive».

De nye ordene har blitt møtt med sterk skepsis fra flere.

– Dette er smutthull så store at du kan kjøre en lastebil gjennom dem, sa Alex Rafalowicz fra Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty Intiative.

Men, dersom denne setningen ikke fjernes gjennom de siste rundene med forhandlinger, vil det være første gang at fossil energi nevnes i en slutterklæring.

Frist for å komme med nye utslippsmål

Det siste utkastet ber landene om å komme med nye og forsterkede mål for utslippskutt innen slutten av 2022.

Disse målene må være i tråd med Parisavtalens mål om kutte nok utslipp til å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Landene leverte nye mål i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow, men disse målene var ikke nok, og derfor blir landene nå bedt om å levere nye, forsterkede mål.

Men noen land, blant annet Saudi-Arabia, ønsker ikke å gjøre dette.

Forskere er enige om at verden drastisk må kutte utslipp for å nå 1,5-gradersmålet. Får man til dette, vil det «betydelig redusere risikoen og konsekvensene av klimaendringene», heter det i utkastet.

Økonomisk støtte til fattige land

I 2009 lovet verdens rike land at de innen 2020 årlig skulle gi 100 milliarder dollar i klimabistand til utviklingsland. Per nå vil det målet bli nådd først i 2023.

Bistanden skal hjelpe utviklingsland til både å kutte utslipp og å tilpasse seg konsekvensene av global oppvarming.

Fattige land mener ifølge The Guardian at finansieringen til å klimatilpasse seg, minst må dobles, og de ønsker å åpne for en debatt

I det siste utkastet blir rike land også bedt om å doble den økonomiske bistanden som er øremerket klimatilpasning innen 2025, sammenlignet med hvor mye de ga i bistand 2019.

I tillegg er det strid om hvorvidt rike land skal kompensere fattige land for klimakatastrofer, såkalt «tap og skade». Fattige land mener at rike land har en moralsk forpliktelse til nettopp å gjøre dette.

Flere land ønsker et eget fond for tap og skade, mens flere rike land er skeptiske til dette, blant annet USA. Øystater har kalt uenigheten rundt tap og skade for «elefanten i rommet».

Kvoter

Den norske delegasjonen har ledet forhandlingene om et nytt globalt marked for klimakvoter, sammen med delegasjonen fra Singapore.

Det er kapittel 6 i Parisavtalen som beskriver hvordan kvotemarkedet skal fungere. I fem år har det blitt forsøkt å finne en løsning for hvordan man kan sikre at klimakvotene fører til reelle utslippskutt, og unngå smutthull.

De siste årene har forhandlingene gått i lås.

En av hovedutfordringene er hvordan man unngår dobbelttelling.

Hvis en nasjon betaler for et tiltak som gir utslippskutt i et annet land, så kan ikke dette utslippskuttet telles opp i begge landenes klimaregnskap.

Brasil ett av flere land som ønsker å ha rom for handel med klimakvoter, som ikke telles opp mot et lands løfter om klimakutt.

VG får opplyst av kilder at det var Japan som først foreslo en slik løsning, i møter med Norge og Singapore. Deretter har USA og Brasil jobbet med å videreutvikle den.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Global oppvarming
  2. Klimatoppmøtet COP26
  3. Utslipp
  4. USA
  5. Kull
  6. Bistand
  7. John Kerry

Flere artikler

  1. Klimatoppmøtet: Avtale i siste liten, med store endringer

  2. Forskernes dom over Glasgow-avtalen: – Forstår at Thunberg er sint

  3. Internasjonale miljøorganisasjoner ikke imponert over Glasgow-avtalen

  4. Saudi-Arabia varsler nullutslipp innen 2060

  5. Bønn til Støre: Ikke ta klima-pengene fra verdens fattigste